Storbløtvinger (Cantharinae) er en delgruppe (underfamilie) av biller blant bløtvingene. Det norske navnet «storbløtvinger» er kanskje ikke et gyldig navn, men det er motsatsen til småbløtvinger som er brukt om den andre underfamilien. De fleste der er små biller, mens storbløtvingene generelt er større.

Quick Facts Rike, Rekke ...
Storbløtvinger
Thumb
Nomenklatur
Cantharinae
Imhoff, 1856
Populærnavn
bløtvinger[1]
«storbløtvinger»
Klassifikasjon
RikeDyr
RekkeLeddyr
KlasseInsekter
OrdenBiller
FamilieBløtvinger
Økologi
Antall arter: ? i Norge
? i verden
Habitat: planter og trær
Utbredelse: nær kosmopolittisk
Inndelt i
  • se artikkeltekst
Close

Disse insektene har fått sitt navn, «bløtvinger», ettersom de ikke har harde, men bløte (lite kitiniserete) dekkvinger. Navnet storbløtvinger er kanskje ikke et offisielt norsk navn på denne dyregruppen.

Utseende

Mellomstore (5-30 mm), slanke biller, med bløte, eller lite kitiniserte dekkvinger. Flere av artene er livlig farget i svart, rødt og gult. De har velutviklede flygevinger under de bløte dekkvingene. Hodet er ganske stort, fremstrakt, med små, runde, utstående fasettøyne. Antennene er 11-leddete, ganske lange og trådformede. Palpenes endeledd er bredt og økseformet. Brystskjoldet (pronotum) er mer eller mindre firkantet sett ovenfra. Dekkvingene dekker hele bakkroppen. Beina er lange og kraftige, leggene som oftest noe krumme.

Larvene er tykke og pløsete, med korte bein og en forholdsvis liten hodekapsel. De kan særlig kjennes på at huden er fint og tett hårete, fløyelsaktig.

Levevis

Bløtvingene er dagaktive insekter. Mange har kraftige farger i gult, rødt og svart, og mange av artene er vanlige i Norge. De oppsøker blomster på jakt etter nektar og pollen, men spiser også mindre dyr. De voksne (imago) tar lett til vingene eller kryper rundt i vegetasjonen, både i gresset og i trærne. De finnes i mange ulike naturtyper (habitat), som enger, langs skogsbryn, bekker, i hager og parker. De finnes i lavlandet, men kan også finnes oppover i fjellet, men ikke over skog-grensen.

Larvene lever i jorden. Enkelte arter har larver som kalles snømark, fordi de kan sees på snø, i mildvær.

Systematisk inndeling

Denne slektoversikten er hentet fra Wikispecies.[2]

Treliste
  • orden biller (Coleoptera)
    • underorden Polyphaga
      • overfamilie Cantharoidea
        • familien bløtvinger (Cantharidae)
          • underfamilie storbløtvinger (Cantharinae)
            • stammen Cantharini
              • slekten Absidiella Witmmer, 1972
              • slekten Ancistronycha Märkel, 1852
              • slekten Armidia Mulsant, 1862
              • slekten Atalantycha Kazantsev, 2005
              • slekten Bactrocantharis Barovskii, 1926
              • slekten Bactronycha Kazantsev, 2001
              • slekten Bisadia Wittmer, 1972
              • slekten Boveycantharis Wittmer, 1969
              • slekten Cantharis Linnaeus, 1758
              • slekten Cantharomorphus Fiori, 1914
              • slekten Cephalomalthinus Pic, 1921
              • slekten Cordicantharis Svihla, 1999
              • slekten Cratosilis Motschulsky, 1860
              • slekten Cultellunguis McKey-Fender, 1950
              • slekten Cyrebion Fairmaire, 1891
              • slekten Cyrtomoptera Motschulsky, 1860
              • slekten Habronychus Wittmer, 1982
              • slekten Hemipodistra Ganglabuer, 1922
              • slekten Islamocantharis Wittmer & Magis, 1978
              • slekten Lycocerus Gorham, 1889
              • slekten Malchinomorphus Pic, 1922
              • slekten Metacantharis Bourgeois, 1886
              • slekten Micropodabrus Pic, 1920
              • slekten Mimopodabrus Wittmer, 1997
              • slekten Occathemus Svihla, 1999
              • slekten Pacificanthia Kazantsev, 2001
              • slekten Pakabsidia Wittmer, 1972
              • slekten Paracantharis Wittmer, 1969
              • slekten Podabrinus Fairmaire, 1896
              • slekten Podistra Motschulsky, 1839
              • slekten Prothemellus Svihla, 1992
              • slekten Prothemus Champion, 1926
              • slekten Pseudoabsidia Wittmer, 1969
              • slekten Pseudopodabrus Pic, 1906
              • slekten Rambesilis Pic, 1911
              • slekten Rhagonycha Eschscholtz, 1830
              • slekten Rhaxonycha Motschulsky, 1860
              • slekten Sidabia Svihla, 1994
              • slekten Silicantharis Svihla, 1992
              • slekten Sinometa Wittmer, 1969
              • slekten Sogdocantharis Kasantsev, 1993
              • slekten Stenothemus Bourgeois, 1907
              • slekten Taiwanocantharis Wittmer, 1984
              • slekten Taocantharis Švihla, 2011
              • slekten Themus Motschulsky, 1858
              • slekten Walteriella Brückner, 2006
              • slekten Yukikoa Sato, 1976
              • slekten †Burmomiles Fanti et al. 2018
              • slekten †Elektrokleinia Ellenberger & Fanti, 2019
              • slekten †Myamalycocerus Fanti and Ellenberger 2016
              • slekten †Molliberus Peris and Fanti 2018
              • slekten †Ornatomalthinus Poinar and Fanti 2016
              • slekten †Sanaungulus Fanti et al. 2018
            • stammen Podabrini GIstel, 1856
            • stammen †Cacomorphocerini Fanti and Kupryjanowicz 2018
              • slekten †Cacomorphocerus Schaufuss 1891
              • slekten †Eridanula Fanti and Damgaard 2018
              • slekten †Noergaardia Fanti and Damgaard 2018
              • slekten †Sucinocantharis Kuśka and Kania 2010
              • slekten †Sucinorhagonycha Kuska 1996

Referanser

Litteratur

Eksterne lenker

Wikiwand in your browser!

Seamless Wikipedia browsing. On steroids.

Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.

Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.