Cesare Baronio

Cesare Baronio eller Cesar Baronius (1538–1607) var en italiensk romersk-katolsk kirkehistoriker og kardinal (fra 1596).

Cesare Baronio
Født		oktober 1538[1] Sora[2][3][1]
Død		30. juni 1607[2][3][1][4] Roma[3][1]
Beskjeftigelse		Bibliotekar, kirkehistoriker, historiker, skribent, katolsk prest (1564–), diakon (1561–), katolsk biskop
Embete		Kardinal (1596–) Prefect of the Vatican Library
Gravlagt		Santa Maria in Vallicella
Cesare Baronio på Commons

Liv og virke

Bakgrunn

Cesare Baronio var eneste barn til Camillo Baronio og Porzia Febonia. Han ble utdannet i Veroli og Napoli, der han begynte på de juridiske studier i oktober 1556. I Roma tok han doktorgrad i kanonisk rett og sivilrett.

Etter dette ble han medlem av oratorianerne i 1557 under Filip Neri - fremtidig helgen - og ble ordinert til subdiakonatet den 21. descember 1560, og senere til diakonaten den 20. mai 1561.

Prest

Han ble presteviet i 1564. Han etterfulgte pater Neri som superior for oratorianerne i 1593. I 1594 ble han skriftefar for pave Klemens VIII.

Kardinal

Baronius ble av pave Klemens opphøyet til kardinal i 1596, og ble bibliotekar ved Vatikanbiblioteket. Han gjorde sin største innsats i den polemikk mellom luthersk protestantisk og katolsk kirkehistorisk oppfatning som var blitt innledet ved de under Mattias Flacius Illyricus ledelse forfattede Magdeburgcenturiene. Mot den i disse utformede luthersk-protestantiske bilder av kirkehistorien vendte Baronius seg i sitt 12-binds verk Annales ecclesiastici a Christo nato ad annum 1198, utgitt 1598–1607. Han har også her presentert et rikt materiale fra litteraturen og tilføyd meget fra vatikanarkivene. Hans skrifter er minst like tendensiøst i tridentinsk retning som Magdeburgcenturiene i reformatorisk.

Ved pavevalget i mars 1605 fikk Baronius simpelt flertall av stemmene, men han vegret seg heftig mot å fa imot valget med det argumant at han var dette uverdig, slik at det til sltt ble Alessandro Ottaviano de’Medici som ble valgt.^[5] Ifølge andre kilder spilte det en rolle at hans valg slo feil idet det spanske parti blant kardinalene ikke ville ha ham.

Etter Medici-paven Leo XIs tidlige død deltok han også på pavevalget i mai 1605.

Baronius' verk ble senere fortsatt av Odericus Raynaldus, Augustin Theiner og andre.