Cabaret (film)
amerikansk film fra 1972 From Wikipedia, the free encyclopedia
amerikansk film fra 1972 From Wikipedia, the free encyclopedia
Cabaret er en amerikansk filmmusikal fra 1972, regissert av Bob Fosse. Liza Minnelli, Michael York, Helmut Griem og Joel Grey har hovedrollene.[3] Handlingen foregår i Berlin i 1931 i Weimarperioden og er sterkt preget av det stadig voksende Nazi-partiet.
| Cabaret | |||
|---|---|---|---|
 Liza Minnelli i hovedrollen som kabaretsangeren Sally Bowles i Cabaret. | |||
| Generell informasjon | |||
| Prod.land | Amerikansk | ||
| Lengde | 124 min. | ||
| Språk | Engelsk, tysk | ||
| Bak kamera | |||
| Regi | Bob Fosse | ||
| Produsent | Cy Feuer | ||
| Manusforfatter | Jay Allen | ||
| Basert på |
| ||
| Musikk | John Kander, Fred Ebb, Ralph Burns | ||
| Sjeffotograf | Geoffrey Unsworth | ||
| Klipp | David Bretherton | ||
| Foran kamera | |||
| Medvirkende |
| ||
| Annen informasjon | |||
| Budsjett | 2,29 millioner dollar[1] | ||
| Totalomsetning | 42,77 millioner dollar[2] | ||
| Distributør | Allied Artists | ||
| Premiere |
| ||
| Eksterne lenker | |||
| IMDb | |||
Filmen er løst basert på Broadway-musikalen Cabaret fra 1966 av Kander og Ebb, som igjen var basert på romanen The Berlin Stories (1939) av Christopher Isherwood og teaterstykket I Am a Camera (1951). Kun et fåtall låter fra musikalen ble med i filmen; Kander og Ebb skrev nye låter for å erstatte de som ble tatt vekk. I filmen er alle sangene diegetiske og blir framført på kabaretscenen.
I 1930-årenes Berlin, arbeider amerikaneren Sally Bowles (Liza Minnelli) som kabaretsanger hos Kit Kat-klubben. På hybelen møter hun den britiske forfatterspiren Brian Roberts (Michael York), som har dratt til Berlin for å forbedre tyskferdighetene sine. Han planlegger å betale utgiftene ved å tilby engelsktimer. Sally er en eksentrisk ungjente som drømmer om å bli en filmstjerne, og hun vil få med Brian på en rekke eventyr. De stifter flere bekjentskap, blant annet med rikmannen Maximilian von Heune (Helmut Griem), som de begge blir forelsket i. Plutselig tar Sallys liv en uventet vending, og nazismens framvekst preger stemningen.
Cabaret fikk god kritikk og ble en stor kinosuksess. Den vant åtte Oscar-priser for beste regi (Fosse), beste kvinnelige hovedrolle (Minnelli), beste mannlige birolle (Grey), beste kinematografi, beste scenografi, beste lydmiks, beste musikalmusikk og beste filmklipp.[4] Cabaret er den eneste filmen som har vunnet åtte Oscar-priser uten å vinne beste film. I tillegg til beste film ble den også nominert til beste filmatisering, men disse prisene gikk til Gudfaren.[4] Cabaret ble kåret til årets beste film av National Board of Review og Hollywood Foreign Press Association. Den vant også sju British Academy Film Awards, blant annet beste film.
Filmen har også fått anerkjennelse i ettertid. Empire kåret den til filmhistoriens 367. beste film.[5] Det amerikanske filminstituttet har kåret filmen til den 63. beste spillefilmen fra USA og den 5. beste filmmusikalen fra USA.[6][7] Sangen «Cabaret» ligger også på 18.-plass på listen «AFI's 100 Years…100 Songs», som består av de beste filmlåtene fra amerikanske spillefilmer.[8] Cabaret ble innlemmet i National Film Registry i 1995, et utvalg av filmer til bevaring i det amerikanske nasjonalbiblioteket Library of Congress, filmer som regnes som «kulturelt, historisk og estetisk betydningsfulle».[9]
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
