Bringebærbiller

Bringebærbiller
	Bringebærbille, Byturus tomentosus ©Entomart.ins.
	Nomenklatur
	Byturidae
	Populærnavn
	bringebærbiller
	Klassifikasjon
Rike	Dyr
Rekke	Leddyr
Klasse	Insekter
Orden	Biller
Gruppe	Glans- og flatbiller
	Økologi
Antall arter:	25, to funnet i Norge
Habitat:	terrestrisk, på blomster, larvene i frukter
Utbredelse:	Europa, Nord-Amerika, Asia
	Inndelt i
	bringebærbiller (Byturinae); Platydascillinae;

Bringebærbiller (Byturidae) er en liten familie av biller som har larver som utvikler seg i ulike slags frukter. De best kjente artene (Byturus tomentosus i Europa og B. unicolor i Nord-Amerika) går på bringebær og det er vanligvis de som er ansvarlige for «mark» i bringebærene. De er et stort problem i dyrking av bringebær.

Quick Facts Rike, Rekke ...

Close

Utseende

Små (2,5–5,5 mm), avlangt ovale biller, matt brunlige eller gråaktige, oversiden svakt hvelvet, kledt med fine, lyse, silkeaktige hår. Hodet er kort og bredt med små fasettøyne. Antennene er middels lange, 11-leddete og ender i en tydelig, tre-leddet kølle. Brystskjoldet (pronotum) er bakerst så bredt som dekkvingene, jevnt rundet tilsmalnet framover. Det har en markert siderand og er dekket av fine hår som ofte danner et virvelmønster. Dekkvingene er avlange, tydelig, men uregelmessig punkterte. Beina er ganske korte og slanke. Larvene er de velkjente «bringebærmark», kort sylindriske, lyse og tynnhudete med en tydelig hodekapsel.

Levevis

De voksne billene spiser på ulike slags blomster, der de gjerne angriper både kronblader og støvbærere, larvene utvikler seg på ulike slags frukter. To arter er alvorlige skadedyr på bringebær og bjørnebær, Byturus tomentosus i Europa^[1] og B. unicolor i Nord-Amerika. Disse billene gjør skade både på blomstene og på fruktene under utvikling. De voksne billene spiser på blomsterknoppene og huler dem ofte helt ut, slik kan de redusere fruktsettingen kraftig. De kommer fram tidlig på våren og mens de venter på at bringebærene skal begynne å blomstre spiser de på forskjellige slags andre blomster, særlig rogn. Hunnene legger egg på blomster eller kart og larvene utvikler seg på blomsten, fruktknuten og fruktkjernene. I tillegg til ubehaget ved å finne mark i bærene bidrar de til at mange bær råtner hvis det blir fuktig vær. En hunn kan legge opptil 100 egg, og larver kan finnes så sent som i september. Den ferdig utviklede larven slipper seg ned på bakken, graver seg ned og forvandler seg til en puppe. Den klekkes før vinteren og overvintrer som nyklekket voksen bille. Bringebærbillene bekjempes gjerne ved sprøyting når bringebærene står i knopp. Andre arter i denne familien angriper andre plantearter, gjerne i rosefamilien. Den andre arten som forekommer i Norge, Byturus ochraceus, har larver som angriper humleblom (Geum spp.), de voksne finnes gjerne på løvetann (Taraxacum spp.).

Systematisk inndeling

Treliste

Ordenen biller, Coleoptera
- Underordenen Polyphaga
  - Gruppen (infraorden) Cucujiformia
    - Overfamilien glans- og flatbiller, Cucujoidea
      - Familien bringebærbiller, Byturidae Jacquelin du Val, 1858
        Underfamilien bringebærbiller, Byturinae Jacquelin du Val, 1858
        Slekten Bispinatus Springer & Goodrich, 1994 – Thailand
        
        Slekten Byturodes Barber, 1942
        
        Slekten Byturus Latreille, 1796
        Byturus affinis – Japan
        
        Byturus bakeri Casey, 1911 – Nord-Amerika
        
        Byturus ochraceus (Scriba, 1790) – Europa, også i Norge
        
        Byturus rubi Barber, 1942 – Nord-Amerika
        
        Bringebærbille, Byturus tomentosus (Degeer, 1774) – Europa, også i Norge
        
        Byturus unicolor Say, 1823 – Nord-Amerika
        
        Byturus urbanus (Lindemann)
        
        Slekten Remigera Springer & Goodrich, 1994
        
        Slekten Xerasia Lewis, 1895
        Xerasia grisescens (Jayne, 1882) – Nord-Amerika
        
        Xerasia meschniggi (Reitter, 1905)
        
        Underfamilien Platydascillinae Pic, 1914
        Slekten Dascillocyphon Everts, 1909
        
        Slekten Haematoides Deyrolle & Fairmaire, 1878
        Haematoides atriceps Pic, 1910 – Kina
        
        Haematoides davidii Fairmaire, 1878 – Kina, India
        
        Slekten Platydascillus Everts, 1909