Busserull

Busserull er et klesplagg til overkroppen som fra 1800-tallet ble båret av menn utenpå skjorta. Busserullen er et tradisjonelt arbeids- og hverdagsplagg, særlig til utendørs bruk, i form av en kittel med firkantede bak- og forstykker og forholdsvis vide ermer. Plagget har vanligvis knapper eller snøring fra halslinningen og et stykke ned på brystet og trekkes på over hodet.

Thumb — Norsk busserull i stripete stoff med frontåpning med knapper. Sammen med myk skyggelue og fargerikt halstørkle var dette typisk arbeidsplagg for rallare og andre kroppsarbeidere på 1800- og 1900-tallet.

Ordbakgrunn

Plagget har lånt navn av det italienske og lavtyske busserun («sjømannskjorte») og franske bourgeron («arbeidsbluse»). Dansk og nedertysk har formen busseronne , svensk bussarong. Forstavelsen kommer trolig av latin burra, et grovt (brunt) ullstoff.

Utforming og bruk

En busserull ser ut som en skjorte, men brukes som et grovere overplagg utenpå denne. Snittet, primærsnitt med splitt i halsen og stående halskrage, går tilbake til middelalderen. Den noe tykkere, kyper-vevde varianten vi kjenner som busserull, ble vanlig blant bønder, skogsarbeidere og bygningsarbeidere på begynnelsen av 1800-tallet. Materialet var ull eller bomull, og plagget kunne være ensfarget, stripet eller rutet.

Busserullen var et arbeids- og hverdagsplagg. En ny busserull kunne brukes som helgeantrekk, men aldri til kirkebruk. Tradisjonelt har plagget vært forbeholdt menn.

Busserullen har vært i bruk i flere europeiske land, og under de franske revolusjonene i 1830 og 1848 ble busserullene brukt som et politisk symbol på solidariteten mellom bønder og arbeidere.

Tradisjonell matrosdress består av bussrull (sjømannsskjorte eller arbeidskittel) og vide langbukser.

I Norge

På andre halvdel av 1800-tallet ble de norske busserullene konfeksjonssydd og nye farger, stoff og detaljer oppsto. Den blåstripete varianten ble spesielt populær på flatbygdene på Østlandet. Dette hadde sammenheng med etableringen av Hoffsbros tekstilfabrikk på Hadeland i 1923. I starten produserte de ullstoff til bukser og bomullsstoff til skjorter. Men i 1928 lagde de et nytt stoffmønster: Blå bunnfarge med to svarte, fire hvite, to svarte og fire blå tråder. Stoffet ble en suksess, og overtok for det meste av de hjemmevevde tekstilene i området. I 1955 startet fabrikken med ferdigsydde busseruller. Kvinner som bodde i nærheten sydde plaggene av stoff fra fabrikken, og fabrikken solgte dem videre til ulike forretninger. Disse busserullene ble sydd i et kjent konfeksjonsindustri-snitt, med nedover-brettet krage, glidelås fra halsen til brystet og med et elastisk bånd i ryggen. Denne typen ble kalt «hadelandsbusserull». Hoffsbro produserte busserullstoff frem til 1988, da Grinakervev overtok hadelands-mønsteret. Grinakervev er de eneste som produserer busseruller på Hadeland i dag.

På 1960-tallet fikk busserullen sin renessanse, spesielt blant akademikere som kan ha ansett plagget som et tradisjonelt plagg for arbeidsfolk.

Liknende plagg

Ulike typer korte eller lange kitler, skjorter og trøyer i grovere tekstiler har vært brukt som arbeidstøy og overtøy både for barn og voksne. Bildegalleriet viser noen historiske varianter som kan likne på busseruller. Andre beskyttende arbeidsklær er for eksempel forkleer og kjeledresser.

Belgiske folkedrakter i Malmedy 2004. Mennene bærer tradisjonell bleu sårot, blå busseruller.
Matrosdress består blant annet av sjømannsskjorte eller busserull, en arbeidskittel som bæres som ytterplagg. Matrosen på bildet er den danske prinsen Carl 1883, seinere Håkon 7.
Mann fra Caldern i Hessen i Tyskland omkring 1900 iført tradisjonell «søndagsdrakt» med blant annet busserulliknende kittel.
Busseruller er i slekt med kitler, arbeidsfrakker og malerskjorter. Bildet viser den ungarsk-amerikanske billedhuggeren Alexander Finta 1939.
«Hoderegning» malt av Nikolaj Bogdanov-Belskij (Никола́й Петро́вич Богда́нов-Бе́льский) i 1895 viser russiske skolegutter i tradisjonelle kosovorotkaer, «russerskjorter» uten krage og med skråskåret halsåpning og belte om livet.