Brăila
From Wikipedia, the free encyclopedia
From Wikipedia, the free encyclopedia
Brăila (/brə'i.la/, bulgarsk Браила, tyrkisk Ibrail) er en by i landskapet Muntenia, øst i Romania. Den er en havneby ved Donau og hovedstad i Brăila fylke. Byen har cirka 220 000 innbyggere og er den tiende største byen i landet. Den ligger i nærheten av Galați og byene danner sammen et storbyområde med cirka 600 000 innbyggere.
Brăila | |||
---|---|---|---|
Land | Romania | ||
Status | Fylkeshovedstad | ||
Ligger ved | Donau (retning ut fra posisjon: venstre bredd)[1] | ||
Hovedstad | Brăila | ||
Tidssone | Østeuropeisk tid | ||
Postnummer | 810001–810542 | ||
Areal | 77,9 km² | ||
Befolkning | 154 686[2] (2021) | ||
Bef.tetthet | 1 985,7 innb./km² | ||
Høyde o.h. | 25 meter | ||
Nettside | www | ||
Brăila 45°16′09″N 27°57′27″Ø | |||
De eldste arkeologiske funn i området for den nåværende byen Brăila stammer fra ca. år 5000 før Kristus.
Bosettingen på stedet blir nevnt første gang i 1350 i den spanske boken Libro de conoscimiento og da som Drinago. Greske dokumenter på omtrent samme tid omtaler byen som Proilabum eller Proilava, en omskriving av det slaviske Brailov. Det første offisielle dokument stammer fra 1368, da den valakiske fyrst Vladislav 1. tillot handelsfolk fra Brașov å drive handel i Brăila.
Byen ble angrepet, plyndret og satt i brann 2. februar 1470 av styrkene til prins Stefan III av Moldavia. Dette var en hevnaksjon mot den valakiske prins Radu den vakre som hadde alliert seg med osmanene. Den valakiske prins Mikael den tapre regjerte i byen fra 1595 til 1596.
Fra 1417 til 1829 var byen en del av Det osmanske riket. Dette gjaldt fra 1538 også omlandet, noe som i praksis vil si alt som i dag utgjøres av fylket Brăila. I denne perioden het byen Ibrail eller Ibraila og var sentrum for islam i Valakia. I tyske kilder er byen nevnt som Uebereyl, men forklaringen på dette navnet er ukjent.
Fra 1829 tilhørte Brăila igjen Valakia og fra 1859 Romania. I 1870 ble havnen modernisert og samtidig ble byen knyttet til jernbanenettet ved byggingen av strekningen București–Galați–Roman. Tidlig på det 20. århundret opplevde byen en blomstringstid som havneby. Etter den andre verdenskrigen fulgte en planmessig bygging av industrivirksomheter. Etter den rumenske revolusjonen i 1989 opplevde byen en økonomisk nedgangsperiode.[trenger referanse]
Byen hadde i 1930 en befolkning på ca. 68 000 innbyggere, hvorav 51 500 rumenere, 6 000 jøder, 4 500 grekere, 1 000 russere og 600 tyskere.[trenger referanse] Ved folketellingen i 2002 var befolkningen på 216 292 innbyggere, herav ca. 210 000 rumenere, 3 500 russere, 1 600 sigøynere, 300 grekere og 100 ungarere.[trenger referanse]
Brăila har en havn for godstransport ved Donau. Nord for byens sentrum går en ferge til Smârdan på Donaus høyre bredd. Denne forbindelsen er en del av Europavei 87. Fra jernbanestasjonen går daglig flere tog til Galați, Ploiești og București. Nærtrafikken blir avviklet med bl.a. bus og fem trikkelinjer. Trikken i Brăila er den eldste i landet og den første linjen ble opprettet i 1900.[trenger referanse]
Gatene som strekker seg ut fra havnen og Trajanplassen krysses med jevne mellomrom av ringveier i konsentriske buer. Disse buene følger det geometriske designet til det gamle osmanske fortet. Ruinene av det gamle fortet kan ses.
Det gamle sentrum av byen har bygninger fra det nittende århundret, noen av dem totalrenovert. De viktigste severdighetene er den greske kirken, reist i 1865 av den greske del av befolkningen, Sfinții Arhangheli kirke som var moské (jāmi) under det osmanske styret (til 1831), Sfântul Nicolae kirke og Maria Filotti teater, begge det fra nittende århundret, kulturpalasset med kunstmuseet, historisk museum og det gamle vanntårnet. Vanntårnet huser en restaurant som roterer 360° i timen. I byen finnes også et museum over forfatteren Panait Istrati.
Fra folkeparken som ligger på et platå over Donaus bredd, har man utsikt til Măcinfjellene. I 2006 mottok byen subsidier fra EU for å renovere gamlebyen, for å kunne gjøre Brăila til en turistattraksjon i Muntenia.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.