Bladstilling (også kalt fyllotaksis) er et botanisk uttrykk som forteller hvordan stengelbladene fordeler seg. Stengelblader er blad som vokser direkte fra stengelen[1] i motsetning til greinbladene som vokser fra grenene. For plantene er det viktig at bladene skygger minst mulig for hverandre. Det er fire grunnleggende bladstillinger:
- Spredtstilte blad eller alternerende blad. Bladene vokser ut fra stengelen på hvert sitt sted. Ofte vil bladfestene forme en skrue oppover stengelen. Da kan det også kalles spiralstilte eller skruestilte blad. Rotasjonsvinkelen mellom to blader som står etter hverandre, varierer, men i forhold til en hel rotasjon kan den som regel uttrykkes som en brøk der telleren er et fibonaccitall og nevneren er det andre påfølgende fibonaccitallet, 1/3, 2/5, 3/8, 5/13 og videre.
- Motsatte blad. Her sitter bladene to og to mot hverandre på hver sin side av stengelen i samme høyde. Ofte er neste bladpar rotert 90° i forhold til det forrige. Da kalles det korsvis motsatte blad.
- Kransstilte blad ligner på motsatte blad, men det er flere enn to bladfester som møtes i samme punkt på stengelen. Vanlige antall i hver krans er 3, 4, 6, 8, men andre tall forekommer.
- Rosettstilte blad blir også kalt grunnstilte blad. Dette er spredtstilte blad på en kort stengel som danner en rosett ved overgangen til roten. Selv om en eller flere stengler kan ha blader, er disse bladene ofte annerledes og mindre enn rosettbladene.
Norman, Edle Catharina; Railo, Sofie Grøntvedt (2015). Norges spiselige planter og bær. ISBN 9788272015991.
- C. Grey-Wilson og M. Blamey; norsk utgave T. Faarlund og P. Sunding (1992). «Bladene». Teknologisk Forlags store illustrerte flora for Norge og Nord-Europa. Teknologisk Forlag. s. 18. ISBN 82-512-0355-4.