Bill MacCormick

Bill MacCormick (født 1950 i London) er en britisk politiker for The Liberal Democrats og er kjent som tidligere trommeslager og bassist som medlem av bandene Quiet Sun (med blant andre Phil Manzanera og broren Ian MacDonald), Matching Mole (med bl.a. Robert Wyatt), 801 (med bl.a. Manzanara, Brian Eno) og Random Hold. MacCormick har i sin musikalske karriere også arbeidet som studiomusiker for Phil Manzanera, Robert Wyatt, Brian Eno og Gary Windo.

Bill MacCormick
Født		15. apr. 1951 (73 år) London
Beskjeftigelse		Komponist, gitarist, jazzmusiker, jazzgitarist, sanger
Parti		Liberaldemokratene
Nasjonalitet		Storbritannia
Musikalsk karriere
Sjanger		Jazz
Instrument		Bassgitar, gitar
Aktive år		1971–
Tidligere band
Quiet Sun Matching Mole 801 Random Hold

Biografi

MacCormick begynte sin musikalske karriere i ungdomstiden i et studio sammen med Soft Machine og Robert Wyatt, som var en barndomsvenn fra oppveksten. I 1968 startet han i et skoleband kalt Pooh & The Ostrich Feathers sammen med Phil Manzanera (gitar), Charles Hayward (trommer), Dave Jarrett (keyboards) og Gary Windo (saksofon). Dette bandet skiftet etter hvert navn til Quiet Sun, og MacCormick gikk fra å synge til også å spille bassgitar på turneer. Her ble han gjenoppdaget av Robert Wyatt, som tilbød han jobben som bassist i det nystartede bandet Matching Mole sammen med Phil Miller (gitar) og Dave Sinclair (keyboards) i 1971.^{[trenger referanse]}

Etter å ha gitt ut to studioalbum og turnert i Europa og spesielt Frankrike med Matching Mole, ble bandet oppløst i oktober 1972. Etter dette prøvespilte han for Gong, men på grunn av språkproblemer ble det ikke noe mer. En ny besetning bestående av Robert Wyatt, Bill MacCormick, keyboardisten Francis Monkman (fra Curved Air) og Gary Windo var igang med å spille inn et nytt studioalbum i et gjenopplivet Matching Mole til våren 1973, men dette ble kansellert da Wyatt falt ut av et vindu under en fest og ble paralysert fra livet, slik at han ikke lenger kunne bidra på trommer.^{[trenger referanse]}

Etter denne perioden holdt MacCormick seg borte fra musikkbransjen, og involverte seg så i politikk ved at han meldte seg inn i The Liberal Democrats i desember 1973 og deltok i valget i 1974. Samme år ble han kontaktet av Phil Manzanara med en forespørsel om å bidra på hans soloutgivelse Diamond Head samtidig som de spilte inn et album med Quiet Sun. I de følgende tre–fire årene arbeidet MacCormick tett med Manzanera og spilte på hans fire første soloutgivelser, samt innspillinger med hans band 801 sammen med Eno, Monkman og Simon Phillips. I samme periode var han også studiomusiker på Wyatts utgivelse Ruth Is Stranger Than Richard (1975) og arbeidet som journalist for musikkmagasinet NME.^{[trenger referanse]}

I 1977 ble han medlem av Random Hold sammen med David Rhodes (gitar), David Ferguson (keyboards) og Simon Ainley (vokaler og gitar). Dette bandet gav ut to utgivelser i perioden 1979–1980, før han etter en uoverensstemmelse med Ferguson sluttet i bandet og siden gikk over til lokalpolitikken i London på fulltid.^{[trenger referanse]}

Eksterne lenker

• (en) Bill MacCormick på Discogs
• (en) Bill MacCormick på MusicBrainz
• (en) Bill MacCormick på AllMusic
• Allmusic.com – Biografien til Bill MacCormick
• Calyx.club.fr – Biografien til Bill MacCormick^{[død lenke]}