From Wikipedia, the free encyclopedia
En båndsag er en verktøymaskin som hovedsakelig brukes for å dimensjonere trevirke.
Båndsagen ble oppfunnet av engelskmannen William Newberry, som tok patent i 1809.[1] En båndsag har et langt, bøyelig sagblad, sammenloddet med slaglodd, som legges over to hjul hvor det nederste drives av en elektromotor.
Hjulene er belagt med gummi eller lær. Arbeidsstykket legges på et bord, og sagbladet skjærer på "nedtur". Bordet kan være forsynt med utstyr til parallellskjæring eller sirkelskjæring; det kan også ha utstyr som trekker arbeidsstykket fram.
Da kuttbredden er forholdsvis liten, fører det til lite spill av trevirke. Bladets bredde er 3–25 mm, men det finnes store maskiner med blader på 100 mm. Hastigheten er fra 1500–3000 m/min. Hjulene fra 0,6 til 1,5 m i diameter, unntakelsesvis større. På båndsager kan det utføres ulikt skjærearbeide av trevirke, både på langs og på tvers, etter rette og krumme linjer.
Båndsagens blad er tynt. Dersom bladet ryker kan det skade trevirke og operatør[trenger referanse].
Det finnes også båndsager for stål og metall. Disse sagene har en lavere hastighet, og det kan brukes vannavkjøling under arbeidet. Båndsager brukes også i kjøttindustrien, da fortrinnsvis for bruk på frosset slakt, f.eks. ved oppdeling av en svinekam til koteletter.
I Norge ble båndsager for trevirke bygget bl.a. ved Myrens Verksted og Falkenberg Maskinfabrik (Jajod).
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
