From Wikipedia, the free encyclopedia
Axel Springer SE er et tysk mediekonsern (europeisk selskap) med konservativ politisk profil. Det er Europas største avisforlag og et av verdens største mediekonsern. Konsernet ble grunnlagt av Axel Springer og hadde under den kalde krigen hovedkontor i Hamburg. Etter gjenforeningen ble hovedkontoret flyttet til Berlin, med viktige kontorer i Hamburg og München. Springer-konsernet eier mer enn 150 aviser og magasiner i mer enn 30 land (bl.a. tabloiden Bild, en av verdens største aviser, og kvalitetsavisen Die Welt). Før 2003 het konsernet Axel-Springer-Verlag.
 | Denne artikkelen trenger flere eller bedre referanser for verifikasjon. |
| Axel Springer | |||
|---|---|---|---|
 | |||
 Axel Springer sitt hovedkontor i Berlin. | |||
| Org.form | Europeisk selskap | ||
| Bransje | Forlagsvirksomhet | ||
| Etablert | 1946[1] (Hamburg) | ||
| Datterselskap | 7 oppføringer
| ||
| Eierandel i | |||
| Hovedkontor | Berlin | ||
| Land | Tyskland | ||
| Produkt(er) | tidsskrift | ||
| Grunnlegger(e) | Axel Springer | ||
| Adm.dir. | Mathias Döpfner | ||
| Antall ansatte | 13 917[3] (2014) | ||
| Nettsted | Offisielt nettsted (en) · Offisielt nettsted | ||
Kjernevirksomheten er aviser og forlagsvirksomhet, og konsernet eier en rekke store trykkerier. Konsernet har også vært involvert i TV og nye medier.
Selskapets viktigste konkurrenter er Bertelsmann og Holtzbrinck.
Mediekonsernet har en klar politisk profil som bygger på de politiske grunnprinsippene Axel Springer nedfelte i 1967, der «forsvar for friheten og rettsstaten i Tyskland, et land som tilhører den vestlige verden» (dette utsagnet fra midt under den kalde krigen sier at hele Tyskland tilhører vestblokken), forsvar for sosial markedsøkonomi, et nært samarbeid med USA, støtte til Israel, støtte til det europeiske samarbeidsprosjektet (nå EU) og avvisning av «alle former for politisk ekstremisme» (senere endret til «alle former for totalitarisme») står sentralt. Konsernet betegner dette politiske grunnsynet som liberalt, mens andre regner det som konservativt. I praksis har dette politiske grunnsynet gitt seg utslag i en sterk antikommunistisk holdning under den kalde krigen.
Selskapet ble grunnlagt under navnet Axel Springer Verlag GmbH av Axel Springer og Springers far, forleggeren Hinrich Springer, i Hamburg i 1946. De første publikasjonene var programbladet Hörzu og magasinet Nordwestdeutsche Hefte. I 1948 ble avisen Hamburger Abendblatt etablert. I 1952 grunnla Springer tabloidavisen Bild, som opprinnelig ble distribuert gratis, og raskt ble en av de største suksesser i pressehistorien. Året etter kjøpte Springer avisen Die Welt. Springet-konsernet kjøpte aksjemajoriteten i forlaget Ullstein i 1959, og fikk dermed også kontrollen over aviser som B.Z. og Berliner Morgenpost.
I 1970 ble Springer omdannet fra et handelsselskap (GmbH) til et aksjeselskap (AG). Da selskapet ble børsnotert i 1985, solgte Springer 49 % av aksjene. Selskapet ble involvert i tv-selskaper fra slutten av 1980-tallet. I flere år eide Springer en større aksjepost i ProSiebenSat.1 Media, og i 2005 ble det kjent at Springer ville kjøpe hele selskapet for tre milliarder euro. Planene ble gitt opp i 2006 etter at kartellmyndighetene motsatte seg.
Fra begynnelsen av 1990-tallet har Springer utvidet aktivitetene i utlandet. Selskapet har datterselskaper og eierinteresser i selskaper i blant annet Øst-Europa, Spania, Frankrike og Storbritannia. Selskapet skiftet navn til Axel Springer i 2003.
Aksjemajoriteten i konsernet (51 %) eies av Axel Springer Gesellschaft für Publizistik GmbH & Co., som overveiende (90 %) eies av Friede Springer (resten eies av andre medlemmer av Springerfamilien). Friede Springer eier i tillegg 7 % direkte og Deutsche Bank har en eierandel på 8,4 %. 9,6 % av aksjene eies av selskapet selv, mens 23,5 % eies av mindre aksjonærer.
Springerpressen innførte først den nye tyske rettskrivningen i 1996, men gikk i 2004 tilbake til den tradisjonelle rettskrivningen, i likhet med mange andre avisforetak. Springerkonsernet startet en egen journalistskole i Hamburg og Berlin i 1986, som siden 2007 heter Axel Springer Akademie.
Axel Springer-konsernet har ingen tilknytning til det akademiske forlaget Springer-Verlag, som ble grunnlagt av Julius Springer i 1842 og nå heter Springer Science+Business Media.
I 1968 hadde konsernet allerede oppnådd en betydelig markedsandel, og særlig i radikale studentkretser ble selskapet sett på som en trussel mot pressefriheten og den offentlige meningsutveksling. Rapporteringen fra Vietnamkrigen var en torn i øyet på mange venstreradikale som oppfattet dem som falske og forutinntatte. Axel Springer selv, en overbevist antikommunist, uttalte at «man er imot kommunisme som man er imot kreft». Studentopprøreren Rudi Dutschke organiserte protestaksjoner mot Springerpressen, som på sin side svarte med kampanjejournalistikk mot «urostifteren» Dutschke. Det har blitt hevdet at Springerpressens journalistikk bidro til det senere attentatet mot Dutschke.
Heinrich Böll kritiserte Springerpressens omtale av studentopprørerne, RAF-terroristene og de venstreradikale i sin kjente roman Katharina Blums tapte ære (som også ble filmatisert). Bölls bok var basert på personlige erfaringer. I 1972 hadde Böll offentliggjort en artikkel kalt «Will Ulrike Meinhof Gnade oder freies Geleit?». Springerpressen svarte straks med artikler om Bölls sønns angivelige kriminelle aktiviteter; han skulle ha sørget for reisepass til RAF-medlemmer. Bild-Zeitung skrev også om en husundersøkelse hos Böll før den overhodet hadde funnet sted. Böll benyttet derfor også anledningen til å kritisere forbindelsene mellom Springerpressen og påtalemyndigheten og politiet.
Axel Springer var Tysklands største mediemogul i etterkrigstiden, og figuren Elliot Carver i James Bond-filmen Tomorrow Never Dies, som i likhet med Springer leder et medieimperium i Hamburg, har visse likhetstrekk med ham.[omstridt ]
Konsernets støtte til Israel har blitt kritisert av venstreorienterte og muslimer flere ganger. Axel Springer har konsekvent nektet å ta inn annonser for partiet Die Linke og dets forløper PDS, som konsernet oppfatter som ekstremistisk.[trenger referanse]
samt diverse abonnementsblader
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
