britisk politiker, 5. jarl av Rosebery From Wikipedia, the free encyclopedia
Archibald Philip Primrose (født 7. mai 1847 i London, England, død 21. mai 1929 i Epsom i Surrey i England) var en britisk politiker. Han var Storbritannia og Irlands statsminister 1894–95. Han var også utenriksminister i 1886 og fra 1892 til 1894. Han var 5. earl av Rosebery, og ble kjent som og omtalt som Rosebery.
Archibald Philip Primrose | |||
---|---|---|---|
Født | 7. mai 1847[1][2][3][4] London | ||
Død | 21. mai 1929[1][2][3][4] (82 år) Epsom | ||
Beskjeftigelse | Politiker, diplomat, biograf, skribent | ||
Embete |
| ||
Utdannet ved | Christ Church Eton College | ||
Ektefelle | Hannah Primrose (1878–)[5][6] | ||
Far | Archibald Primrose[5] | ||
Mor | Wilhelmina Powlett[5][7] | ||
Søsken | Constance Wyndham, Baroness Leconfield[5] | ||
Barn | Sybil Grant[5] Harry Primrose[5] Neil Primrose[5] Margaret Etrenne Hannah Primrose[7] | ||
Parti | Det liberale parti | ||
Nasjonalitet | Storbritannia | ||
Gravlagt | Dalmeny Kirk | ||
Medlem av | Royal Society (1886–) Roxburghe Club (1884–1929)[8] Scottish History Society | ||
Utmerkelser | Fellow of the Royal Society Det kongelige Victoriakjedet (1917) Fellow of the British Academy Hosebåndsordenen (1892) Honorary Fellow of the Royal College of Surgeons (1900)[9] | ||
Signatur | |||
Våpenskjold | |||
Han var sønn av Archibald John Primrose, lord Dalmeny (1809-1851) og lady Catherine Lucy Stanhope (1819-1901).
Primrose ble utdannet ved Eton College og Oxford.
Han ble, etter farens død, allerede i 1868 å bli peer, med rett til å sitte i Overhuset.
Rosebery var utenriksminister i William Ewart Gladstones tredje og fjerde regjeringer (1886 og 1892-1894). Da Gladstone gikk av 1894 ble Rosebery hans etterfølger.
Roseberys regjering var for det meste uten fremgang. Hans planer innen utenrikspolitikken, som forsterkning av flåten, ble til intet på grunn av uenighet innen det liberale parti, og det konservativt dominerte Overhuset stoppet hele den liberale innenrikslovstiftning. Den 21. juni 1895 fratrådte Rosebery etter et mindre nederlag i Underhuset, og en konservativ regjering ledet av Lord Salisbury overtok.
Rosebery gikk av som partileder 8. oktober 1896. Han utviklet seg bort fra sitt eget partis holdninger, men forsøkte ved en tale i Chesterfield i desember å komme tilbake til aktiv politikk. Han hadde imislertid støttet boerkrigen og gått imot irsk home rule, og dermed var han aktuell som ministermateriale da de liberale vant tilbake regjeringsmakten i 1905.
Rosebery begynte å skrive, blant annet biografier om lord Chatham, Pitt den yngre, Napoleon og Randolph Churchill. En annen av hans lidenskaper var å samle på sjeldne bøker.
De siste 30 år av sitt liv tilbraggte han som en stadig mer eksentrisk reisende, fremfor alt til Italia der han lot bygge Villa Rosebery utenfor Sorrento.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.