Jordbærtreslekta

Jordbærtreslekta
	Nomenklatur
	Arbutus; L.
	Populærnavn
	jordbærtreslekta
	Klassifikasjon
Rike	planter
Gruppe	blomsterplanter
Gruppe	egentlige tofrøbladete planter
Gruppe	asterider
Orden	lyngordenen
Familie	lyngfamilien
Underfamilie	Arbutoideae
	Økologi
Antall arter:	10
Habitat:	skog og kratt
Utbredelse:	middelhavsområdet, Vest-Europa, Nord-Amerika
	Inndelt i
	Arbutus andrachne; Arbutus arizonica; Arbutus canariensis; Arbutus madrensis; madrona (A. menziesii); Arbutus occidentalis; Arbutus pavarii; Arbutus tessellata; jordbærtre (A. unedo); Arbutus xalapensis;

Jordbærtreslekta (Arbutus) er ei slekt i lyngfamilien.

Quick Facts Rike, Gruppe ...

Close

De er eviggrønne busker eller små trær. Barken er rød og avflassende. Blomstene sitter i endestilte kvaster. Frukten er et vortete bær, som minner litt om et jordbær. Fruktutviklingen er forlenget, slik at fruktene blir modne samtidig som planten blomstrer på nytt.

Det er tre–fire arter i den gamle verden. Jordbærtre (A. unedo) og Arbutus andrachne er vanlige i middelhavsområdet, der de er en viktig del av maquis-vegetasjonen. Jordbærtre finnes også langs Europas atlanterhavskyst nordover til Irland. På Kanariøyene vokser den endemiske Arbutus canariensis. Arbutus pavarii er endemisk for Kyrenaika i Libya, men ikke alle botanikere anerkjenner den som egen art.

I middelhavsområdet vokser også Arbutus × andrachnoides, som er en naturlig hybrid mellom A. andrachne og A. unedo. Arbutus × androsterilis er en hybrid fra Kanariøyene mellom Arbutus canariensis og den innførte Arbutus unedo.

I den nye verden er det seks–sju arter. De finnes i Britisk Columbia i Canada, vestlige USA, Mexico og Guatemala. Den meste kjente arten er madrona (A. menziesii), som vokser langs stillehavskysten.

DNA-sekvensering antyder at Arbutus er en parafyletisk gruppe som omfatter to ulike klader. Artene i den gamle verden ser ut til å være mer i slekt med blant annet Arctostaphylos, enn med de amerikanske artene. Det er ikke publisert noe nytt slektsnavn for de amerikanske artene.

Kilder

M. Blamey og C. Grey-Wilson (2004). Wild Flowers of the Mediterranean (2 utg.). London: A & C Black. s. 165–166. ISBN 0-7136-7015-0.
O. Polunin og A. Huxley, norsk utgave P. Sunding (1978). Middelhavsflora. NKI-Forlaget. s. 136. ISBN 82-562-0490-7.
A. Mitchell, oversatt av I. Gjærevoll (1977). Trær i skog og hage. Tiden. s. 374–376. ISBN 82-10-01282-7.
«Arbutus». The Plant List. Besøkt 23. desember 2015.
«Arbutus». Euro+Med Plantbase - the information resource for Euro-Mediterranean plant diversity. Besøkt 23. desember 2015.
L.C. Hileman, M.C. Vasey og V.T. Parker (2001). «Phylogeny and biogeography of the Arbutoideae (Ericaceae): implications for the Madrean-Tethyan hypothesis» (PDF). Systematic Botany. 26 (1): 131–143. JSTOR 2666660.

Eksterne lenker

(en) jordbærtreslekta i Encyclopedia of Life

(en) jordbærtreslekta i Global Biodiversity Information Facility

(no) jordbærtreslekta hos Artsdatabanken

(en) jordbærtreslekta hos Fossilworks

(en) jordbærtreslekta hos ITIS

(en) jordbærtreslekta hos NCBI

(en) jordbærtreslekta hos The International Plant Names Index

(en) jordbærtreslekta hos Tropicos

(en) Kategori:Arbutus – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons

(en) Arbutus – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons

Arbutus – detaljert informasjon på Wikispecies