AMC (American Motors Corporation) ble dannet i 1954 ved fusjon mellom Nash Motors og Hudson. På det tidspunktet var det den største fusjonen i amerikansk historie, verdsatt til USD 197 793 366. Selskapet ble kjøpt opp av Chrysler 2. mars 1987.
 | Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
Historie
Starten
Selskapenes historie går tilbake til 1897 da Thomas B. Jeffery bygget sin første prototype på en bil. I 1900 kjøpte han en sykkelfabrikk i Kenosha, Wisconsin for å produsere biler med modellbetegnelsen «Rambler». De første bilene rullet ut fra samlebåndet i mars 1902. Dermed var Rambler den andre passasjerbilen som ble masseprodusert i USA (mer enn 1 500 av samme modell og merke). Dette inntraff ett år etter Oldsmobile, men ett år før Ford.
Bilens navn ble endret til «Jeffery» i 1914. Dette var en honnør til grunnleggeren som døde i 1910. Sønnen Charles T. Jeffery drev virksomheten videre. Han overlevde senkningen av S/S Lusitania (en britisk luksusdamper som ble torpedert av tyskerne under første verdenskrig) i 1915 og derfor besluttet han at resten av livet skulle fylles med mindre slit og mer nytelse. Charles W. Nash trakk seg fra General Motors og kjøpte Thomas B. Jeffery Company i august 1916 og endret navnet til Nash Motors.
Nash overtar
Nash Motors ble drevet helt frem til fusjonen med Hudson i 1954. Den opprinnelige planen gikk ut på at Nash og Hudson skulle fusjonere først og danne AMC, mens Studebaker og Packard siden skulle fusjoneres sammen med AMC, slik at man endte opp med et enda større selskap. Styreformannen i Nash, George Mason antok at alle de uavhengige bilprodusentene i USA måtte gå sammen om de skulle klare å overleve som ”de siste uavhengige”.
Mason døde imidlertid uventet. Det var han som hadde planlagt en rekke forskjellige transaksjoner og avtaler, og dermed ble den andre runden av operasjonen aldri iverksatt. AMC samarbeidet i et par års tid med sine medsammensvorne. Blant annet ble motorene kjøpt fra Packard inntil en uoverensstemmelse om deler endte med at samarbeidet ble brutt i midten av 1956.
Mason hadde langt på vei rett i sin antagelse. AMC overlevde frem til 1988 mens den siste Studebaker ble laget i 1966. Men Studebaker gikk aldri til grunne, selskapet slo seg sammen med andre selskaper og kom seg på den måten ut av bilproduksjon.
Rambler igjen
AMC slo sammen produkttilbudet fra Nash og Hudson. I 1956 introduserte selskapet Rambler, en modell som ble solgt både under Nash og Hudson-merket det første året. I 1957 ble så navnet AMC Rambler. Selv om det var et av AMCs mest kjente modeller, ble navnet droppet i 1969.
AMC produserte en rekke muskelbiler på slutten av 1960-tallet og på 1970-tallet. I 1970 ble Gremlin introdusert, den første amerikanske bilen som etter amerikansk standard kunne kalles ”sub-compact”. Samme år kjøpte også AMC merket Jeep. AMC lanserte Pacer i 1975. Denne bilen var etter sigende designet av 4 ingeniører som satt tett sammen i gruppe og så bygd opp bilen rundt seg.
Pacer
Pacer som skulle være den nye bærebjelken i AMCs virksomhet, ble en skuffelse. Salget falt dramatisk etter et par år. Planen var at GM skulle levere en kompakt wankelmotor med høy effekt, men da denne produksjonen aldri kom i gang,ble en firesylindret motor fra AUDI en mellomløsning, inntil AMC brukte skohorn for å presse sin egen rekkesekser inn i Pacer, og senere også sin minste V8 på 304 cid. Pacer var helt ny med unntak av kraftoverføringen og hadde få komponenter felles med andre AMC-modeller. Den var derfor relativt kostbar i produksjon og da salget begynte å falle, ble enhetskostnadene skyhøye. Pacer-fiaskoen betød begynnelsen til slutten for AMC. Høye kostnader både til utvikling og produksjon tørket ut konsernets reserver. Pacer ble faset ut i modellåret 1980.
Joint-venture med Renault
AMC trengte en ny volumbil etter feilslaget med Pacer. De øvrige modellene trakk på årene. Den eneste måten for å fremskaffe en ny modell raskt med minimale kostnader var å fri til en annen produsent. I 1979 gjorde Renault og AMC en avtale om at AMC skulle selge Renault i USA og bygge biler med felles plattform i Kenosha. Bilene ble markedsført i USA under navnet Renault Alliance. Som et ledd i avtalen kjøpte Renault 5% av AMC-aksjene og gav et lån på USD 135 mill. til AMC. AMC fortsatte å slite. For å ivareta investeringen og holde AMC flytende, annonserte Renault at selskapet kjøpte flere AMC-aksjer i september 1980. Eierandelen økte til 46,4% og dermed hadde Renault en kontrollerende andel i selskapet.
I 1979 introduserte AMC Eagle en personbil med firehjulstrekk. Den skulle bli en av AMCs best kjente modeller. Den var på markedet ti år tidligere enn Subaru Outback og den første modellen i ”crossover-segmentet”.AUDI fikk litt hjelp fra AMC med sin nye Quattro, og interessant nok kan det være å visuelt sammenligne dagens AUDI A6 Allroad med AMC EAGLE stasjonsvogn. Likheten er slående.
AM General selges
I 1982 hadde AMC nye problemer. Siden AMC var en stor leverandør til forsvaret gjennom AM General divisjonen, måtte denne delen selges før AMC kunne selge enda flere aksjer til Renault (som var eid av den franske staten). Dette var en forutsetning for at den amerikanske regjeringen ville godkjenne Renaults aksjekjøp. AM General dukket opp igjen på det private bilmarkedet omtrent ti år senere, i 1991, da med merket Hummer.
AMC kjempet videre i sitt partnerskap med Renault. Men i 1983 fikk Jeep-divisjonen suksess med en kompakt og sportslig modell kalt Jeep XJ Cherokee og Jeep XJ Wagoneer.
De siste årene: Renault og Chrysler
Renault hadde på sin side finansielle problemer på hjemmebane i Frankrike. Franske bilarbeidere ble oppsagt mens selskapet investerte tungt i AMC og bygde en ny fabrikk i Canada i 1986. Dette førte til at styreformannen i Renault ble myrdet. Etterkommeren la ikke like mye vekt på de nordamerikanske markedene og ønsket å bli kvitt AMC og konsentrere seg om å løse de hjemlige utfordringene.
I mars 1987 ble AMC kjøpt av Chrysler. AMC solgte sin siste bil i 1988. Chrysler gjorde AMC til en ny divisjon med navnet Jeep/Eagle. Mens Chrysler beholdt Jeep-merket og solgte et par modeller designet av Renault i fem år med Eagle-merket, ble alle AMC-merker fjernet. AMC var borte for alltid.
AMC-modeller
- AMC AMX – to seters sportsbil utviklet fra Javelin. Senere er AMX brukt som undermerke og på en sportslig versjon av Hornet i 1977, Concord i 1978 og Spirit i 1979-80
- AMC Ambassador – toppmodell. Modellnavnet brukt av Nash og Rambler. Kom også som stasjonsvogn.
- AMC Concord – fikk navnet AMC Hornet etter ansiktsløftning
- AMC Eagle – Concordversjon med firehjulstrekk, produsert som 5-dørs, sedan, 3-dørs coupé og stasjonsvogn. Siste bil utviklet i Kenosha på det amerikanske markedet.
- AMC Gremlin – en forminsket Hornet uten bagasjerom, men med stor bakluke.
- AMC Hornet – liten sedan. Kom også som stasjonsvogn. Erstattet Rambler American.
- AMC Javelin – 5-seters sportsbil med ponny-egenskaper.
- AMC Matador – midt-på-treet-bil. Overtar etter Rambler Classic. Også som stasjonsvogn.
- AMC Pacer – forskjellig lengde på 2- og 4-dørs versjon. Også som stasjonsvogn.
- AMC Spirit – Concordversjon med stor bakluke.
- Renault Alliance – 2- og 4-dørs kompaktbil basert på Renault 9.
- Renault Encore – 3- og 5 dørs kompaktbil basert på Renault 11.
- Renault Medallion – 4-dørs sedan og stasjonsvogn basert på Renault 21.
- Renault Premier – stor 4-dørs sedan basert på Renault 25.
Eksterne lenker
- Artikkelen har ingen egenskaper for offisielle lenker i Wikidata
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
