Albrekt Bjørnen

Albrekt Bjørnen eller Albrecht I av Brandenburg (tysk: Albrecht der Bär eller Albrecht von Ballenstedt) (født ca. 1100, død 18. november 1170 i Stendal (stedet er usikkert)), tilhørte askanierdynastiet.

Albrekt Bjørnen fremstilt av Walter Schott i en statue opprinnelig tenkt for Siegesalle i Berlin, befinner seg nå i Spandau citadellet

Albrekts segl

Albrekt, egentlig Adalbert, ble også kalt Albrekt den vakre. En sikker tolkning av tilnavnet Bjørnen (tysk: der Bär) er ikke mulig å fastslå, men det var i bruk på 1100-tallet.

Under Albrekts ledelse vant det tysk-romerske riket tilbake området Nordmark; dette området var opprinnelig tapt under den store slaveroppstanden i 983. Han førte krig mot de slaviske venderne som ble kristnet og innlemmet i den tyske kultur.^[1] Av stor betydning var venderkorstoget i 1147. Dette var del av den tyske utvandringen østover kalt Ostsiedlung. I 1157 grunnla han Markgrevskapet Brandenburg (Mark Brandenburg) og var dettes første markgreve.

Liv

Opphav

Albrekt, var den eneste sønn til den askanske greve Otto den rike (1075–1123) og Elikia Billung av Sachsen (1081–1142). Hans fødested er ikke kjent.

Albrekt ble sytti år og oppnådde dermed en anselig alder for sin tid. Dødsstedet Stendal er usikkert. Hans grav finnes med en viss sannsynlighet i det daværende husklosteret for Huset Askanien i Ballenstedt i Harz, dagens Ballenstedt slott.

Gjennom sitt liv bar han følgende titler:

• Greve av Ballenstedt (1123–1170)
• Fyrste og markgreve av Lausitz (1123–1131)
• Hertug av Sachsen (1138–1142)
• Greve av Weimar-Orlamünde (ca. 1134–1170)
• Markgreve av Nordmark (1134–1157)
• Markgreve av Brandenburg (1157–1170)

Ekteskap og barn

Albrekt var gift med Sophie von Winzenburg fra 1125/1126. Sophie døde ti år før Albrekt.

Paret fikk tre døtre og sju sønner. Blant de ti og kanskje tretten barna finnes følgende:

• Otto I av Brandenburg (1128–1184), Albrekts etterfølger som markgreve av Brandenburg.
• Hermann I av Weimar-Orlamünde
• Erkebiskop Siegfried I av Anhalt
• Hedwig von Ballenstedt (død 1203), gift 1147 med Otto dem Reichen, markgreve av Meissen
• Adalbert av Ballenstedt (død 1173)
• Dietrich av Werben (død 1183)
• Bernhard III av Sachsen (1140–1212)
• Gertrud i 1153 gift med Děpold, bømisk fyrste av premyslideslekten.

Litteratur

• Helmut Assing: Albrecht der Bär. Markgraf von Brandenburg (1150/57–1170). Eberhard Holtz og Wolfgang Huschner (Utg.): Deutsche Fürsten des Mittelalters. Fünfundzwanzig Lebensbilder. Edition Leipzig, Leipzig 1995, s. 221–233, ISBN 3361004373.
• Eberhard Bohm: Heveller. Lexikon des Mittelalters. Bind 4, s. 2198. DTV, München 2002. ISBN 3-423-59057-2 (Med ytterligere sider om temaet, for eksempel Jaxa von Köpenick)
• (de) Erich Freiherr von Guttenberg: «Albrecht.» I Neue Deutsche Biographie (NDB). Bind 1, Duncker & Humblot, Berlin 1953, ISBN 3-428-00182-6, s. 160 f. (digitalisering).
• (de) Otto von Heinemann: «Albrecht der Bär». I Allgemeine Deutsche Biographie (ADB). Bind 1, Duncker & Humblot, Leipzig 1875, s. 237–243.
• Hans-Dietrich Kahl: Das Ende des Triglaw von Brandenburg. Ein Beitrag zur Religionspolitik Albrechts des Bären. Zeitschrift für Ostmitteleuropa-Forschung. Bind 3, Marburg, 1954, S. 68–76. ISSN 0044-3239
• Hans-Dietrich Kahl: Slawen und Deutsche in der brandenburgischen Geschichte des zwölften Jahrhunderts. Die letzten Jahrzehnte des Landes Stodor. 2 Bände, Mitteldeutsche Forschungen. Bd 30/I+II. Böhlau, Köln/Graz 1964.
• Herbert Ludat: Legenden um Jaxa von Köpenick, Deutsche und slawische Fürsten im Kampf um Brandenburg in der Mitte des 12. Jahrhunderts. Deutschland und der Osten. Bind 2. Berlin 1936. (også i Herbert Ludat: Slaven und Deutsche im Mittelalter. Mitteldeutsche Forschungen. Bind 86. Böhlau, Köln/Wien 1982, s. 27–84.).
• Uwe Michas: Slawen und Germanen im Berliner Raum. Berlinische Monatsschrift. Edition Luisenstadt. Berlin 1999, H. 1, S. 4–10. ISSN 0944-5560
• Lutz Partenheimer: Albrecht der Bär. 2. opplag , Böhlau Verlag, Köln 2003. ISBN 3-412-16302-3
• Lutz Partenheimer: Die Kriege Albrechts des Bären. Die frühen Askanier. Beiträge zur Regional- und Landeskultur Sachsen-Anhalts. Bind 28. Halle 2003, S. 35-71. ISBN 3-928466-58-5 (online)
• Lutz Partenheimer: Die Entstehung der Mark Brandenburg. 1. og 2. opplag, Köln/Weimar/Wien 2007.

Referanser

1. SNL Besøkt 11. oktober 2012

Eksterne lenker

• (en) Albert the Bear – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (de) Verk av og om Albrecht I. i katalogen til det tyske nasjonalbiblioteket

Forgjenger  ingen	Markgreve av Markgrevskapet Brandenburg 1157–1170	Etterfølger Otto I av Brandenburg

Portal: Tyskland