Aino[3] er et isolert språk som tales av ainoene i Japan, før også på Sakhalin i Russland. I 1996 var det var kun 15 gjenlevende morsmålsbrukere av språket, alle i Japan. Den siste morsmålsbrukeren i Russland døde i 1994.[4] Det fantes minst 19 dialekter av språket. Aino er et begrenset tonespråk.
| Aino | |||
|---|---|---|---|
| Aynu itak | |||
| Brukt i | Japan,[1] Russland | ||
| Antall brukere | 10 (2007)[2] | ||
| Lingvistisk klassifikasjon | Isolert språk | ||
| Skriftsystem | ainu-ortografi, det latinske alfabetet | ||
| Språkkoder | |||
| ISO 639-2 | ain | ||
| ISO 639-3 | ain | ||
| Glottolog | ainu1252 | ||
 Wikipedia på aino (språk) Aino (språk) på Wiktionary | |||
Fonologi
Aino har fem vokaler: a, i, u, e og o.[5] På sakhalindialekten skilles det mellom korte og lange vokaler, mens på Hokkaido (Japan) finnes bare korte[6] (eller ifølge andre kilder skilles det ikke mellom korte og lange vokaler[5]). Moderne aino skiller ikke mellom stemte og ustemte konsonanter, men det ser ut som om dette skillet fantes i uraino.[7]
Morfologi
Substantiv
I likhet med, for eksempel, japansk, har substantivene hverken skilnad mellom entall og flertall eller mellom bestemt og ubestemt. Det vil si at et ord som «cise» betyr «(et) hus», «huset», «(flere) hus» eller «husene».
Tilhørighet angis med ett av suffiksene «-V», «-hV», «VhV» (hvor V er en vokal). «Hans hus» eller «hennes hus» blir dermed «cisehe».
Referanser
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
