Aerob trening

Aerob trening er trening der utøveren hele tiden puster inn så mye surstoff/ oksygen som forbrukes og innebærer at man kan holde ut lenge. Det er en treningsform som gjør at man kan løpe lenge i et høyt tempo uten å bli stiv. En skiløper, skøyteløper eller sykkelrytter har meget god nytte av denne treningsformen.

Det er oksygentilførselen som avgjør om treningen er aerob eller anaerob.

Anaerob trening vil si at det forbrukes mye mer surstoff / oksygen enn kroppen får tilført med pustingen. Etter en slik trening over relativt kort tid, vil man lett bli stiv og det blir umulig å trene med slik intensitet lenger enn få minutter.

Man kan også definere ordene ved å si at aerob utholdenhet er evnen til å arbeide med relativt høy intensitet over lengre tid. Anaerob utholdenhet er evnen til å arbeide med svært høy intensitet over relativt kort tid.

Aerob kapasitet

Aerob kapasitet er evnen til å være i aktivitet over lengre tid med relativt høy intensitet. Den aerobe kapasiteten avhenger av hvor godt transportsystemet er utviklet, det vil si hvor god kroppen er til å transportere oksygen til muskelcellene. Dette omfatter dimensjonene i luftveiene, lungenes evne til gassveksling av oksygen og kullsyre (karbondioksid) mellom luft og blod, blodets evne til å bære oksygen, og om blodåresystemet har nok blodkar til å sirkulere blodet ut i muskulaturen.

Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.