Räntmästarhuset
bygning i Gamla stan, Stockholm From Wikipedia, the free encyclopedia
Räntmästarhuset (eller Räntmästarehuset[2]) er en bygning i Achilles-kvartalet på Skeppsbron 48 i Stockholm. Bygningen opptar hele kvartealet og er hjørnehuset på Slussplan / Skeppsbron. Räntmästarhuset ble sannsynligvis tegnet på 1660-tallet av Nicodemus Tessin d.e. og har blitt bygget om flere ganger; på 1890-tallet av Fredrik Lilljekvist og sist på begynnelsen av 1970-tallet med Anders Tengbom som arkitekt. Bygningen har fått sitt navn etter byggherren, räntmästaren Börje Cronberg.
| Räntmästarhuset | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Beliggenhet | |||
| Land | Sverige[1] | ||
| Sted | Stockholm | ||
| Historiske fakta | |||
| Formål | Boligbygning, palass | ||
| Arkitekt | Fredrik Lilljekvist | ||
| Etablert | 1660 | ||
| Kart | |||
 Räntmästarhuset 59°19′19″N 18°04′26″Ø | |||
Achilles-kvartalet, som fylles helt av Räntmästarhuset, ble først dannet på 1660-tallet. Fram til da fantes fremdeles Stadsholmens middelalderske byplan. I området ved det søndre forsvarstårnet, Södertorn, fantes det på denne tiden en lav bebyggelse av forskjellig slag; trehus, murhus, boder og bindingsverkshus samt pælekransen ute i Saltsjön. I 1637 ble Södertorn revet, og like øst for tårnet ble det i 1640 bygd et kvernhus på nordsiden av den såkalte Kvarnströmmen. Mellom Kvarnströmmen og det nåværende kvartalet Cadmus fantes det på 1630-tallet tre langsmale kvartaler, hvor de to nordligste senere har blitt slått sammen med kvartalet Achilles. På Jean de la Vallées reguleringsforslag fra 1680 er det sørligste av de tre kvartalene borte.
I mars 1660 kjøpte räntmästaren Börje Cronberg to murte hus som fantes like øst for Söderport. Cronberg var hovkassör og ble i 1653 utnevnt til räntmästare, en eldre tittel for forvalteren av offentlig kasse. I 1654 ble han adlet, før det het han Börje Brunæus. Cronberg drev også handel for egen regning og ble med tiden en formuende og høyt respektert mann.[3]
De første opplysningene om Börje Cronbergs store byggeprosjekt finnes nedtegnet i Byggningskollegiets protokoll fra 1662. Da kjøpte han gatumark som sannsynligvis var smuget mellom de to langsmalae tomtene i Achilles-kvartalet og/eller en del av Skeppsbron.
I 1663 utvidet Cronberg sin eiendom gjennom innkjøp av et bindingsverkshus og en bod og begynte med byggearbeidene samme år. Hans byggeplaner og rivingsarbeid førte til kritikk fra nærmeste nabo som mente at hans hus hadde blitt skadet ved Cronbergs pælearbeider og at Cronbergs planlagte nybygg ville bli for høyt og skygge for lyset. Til sitt forsvar engasjerte Cronberg blant annet den nye byarkitekten Nicodemus Tessin d.e. Til tross for dette ble det bøter for Cronberg, han måtte betale 500 daler i kobbermynt til naboen og bygge opp en nedrast mur.
Noen byggetegninger av Cronbergs palass finnes ikke bevart, men med all sannsynlighet har Tessin vært Räntmästarhusets arkitekt. Når Tessin noen år senere oppførte sitt eget hus på Skeppsbron 20 (senere revet), krevde han på grunn av tidligere erfaringer først befaring av nabohusene, slik at ingen vanskelige erstatningssaker skulle oppstå i etterkant.[4] I 1688 stod Räntmästarhuset ferdig. Gränden (smuget) sør for bygningen fikk etterhvert navnet Räntmästare gränd og trappen ned til vannet Räntmästare trappen (Tillæus 1733).
1680-tallsbygningen
Mot Skeppsbron bestod hovedfasaden av fem vindusakser og langs Räntmästare gränd (dagens Slussplan) sannsynligvis av åtte vindusakser, etter det man kunne finne ut etter undersøkelser i 1962, siden grunnmurene fremdeles var bevart. Fasaden var inndelt av pilastre, som holder sammen begge de høye etasjene. Sokkeletasjens fasade hadde en rustikk karakter og under taket fantes en lavere attikaetasje.
I 1673 døde Cronberg, 51 år gammel. Arvingene hans fikk ikke beholde Räntmästarhuset. I 1683 ble eiendommen solgt til greve Nils Nilsson Brahe. Han hadde allerede i 1668 lånt ut penger til Cronberg med eiendommen som pant. Som det het på datidens tjenestespråk:«...huus å frij och egen grundh medh där tillhöriga gårdstomter samt andra commoditeter och rättigheter här i staden widh änden av Skiepsbroen belägit.» Cronbergs hustru og tre barn samt tjenestefolk fikk likevel bli boende i huset.
Under Cronbergs eller hans arvingers tid ble det også bygd et nytt murt hus tilknyttet det opprinnelige huset mot vest, som strakte seg langs hele bredden av kvartalet ved Järntorgsgatan. Huset ble på 1700-tallet kalt Oranienbad og hadde sin hovedfasade mot Järntorgsgatan med inngang og trappehus i husets midtakse.[5]
1700-tallsbygningen
På begynnelsen av 1700-tallet var feltmarskalk og Kungligt råd Nils Bielke husets eier, deretter fulgte i rask takt forskjellige huseiere. På slutten av 1730-tallet hadde en renovering av Räntmästarhuset blitt satt i gang når husets eier Olof Ahllöf døde. I hans bobeskrivelse ble bygningen beskrevet på følgende måte:
«Det ståtliga huset inrymde såväl magasinslokaler som bostadslägenheter, en kombination, som icke var ovanlig i Skeppsbroraden. Byggnaden var fyra våningar hög förutom vinden. Endast på norra sidan fanns källare, nämligen fem större och mindre välvda rum. De voro ännu icke reparerade. Första våningen d.v.s. bottenvåningen innehöll mot Skeppsbron en stor spannmålsbod, något under gatunivån, och försedd med 2 bottnar.[...] Mot gränden i samma bottenvåning låg trenne rum under reparation. På gården fanns en stallbyggnad med vagnshus, som erfordrade reparation. De båda stora våningarna däröver innehöllo vardera 13 rum och ett skafferi. Fjärde våningen (attikavåningen) bestod av 14 rum och 3 contoir. Vinden var stenlagd och brandfri. Det undre taket var täckt med taktegel och det övre med järnplatar. Taket hade nu höjts och blivit brutet...».[6]
I årene fra 1739 til 1742 hadde Carl von Linné sin legepraksis i Räntmästarhuset. I perioden han var lege i Gamla Stan fikk han mange ledende personer i Stockholm som sine kunder. En medaljong av ham finnes på husets fasade mot sør.[7] Det har blitt sagt at også en slektning av Linné, Emanuel Swedenborg, skulle ha bodd i huset. Ifølge historien skulle han ha overtatt Linnés leilighet i Räntmästarhuset, da Linné høsten 1741 flyttet til Uppsala og fikk et professorat i medisin. Men det finnes ikke noe belegg i manntallet for at det var tilfelle.[8]
1800-tallsbygningen
På begynnelsen av 1800-tallet var Räntmästarhuset eid av blant andre major Fredrik Wilhelm Ankarcrona. Under hans tid ble huset brannskadet. I 1855 hadde grossisten Gustaf Nils Peter Sommelius kjøpt huset og i 1875 ervervet jernhandleren Julius Slöör hele eiendommen. På midten av 1800-tallet hadde litografen Olof Sundel et trykkeri i bygningen. I et reklametrykk avbildet han husets fasade mot sør.
På slutten av 1890-tallet ble det planlagt en omfattende forandring av Räntmästarhuset. Arkitekt Fredrik Lilljekvist hadde blitt engasjert til oppgaven. I Ny Illustrerad Tidning i 1899 ble det skrevet: «Gamla Stockholm älska vi, och det är med sorg vi plåga se dess åldriga intressanta byggnader försvinna. Undantagsvis gläder det oss att det stora stela och för övrigt inte uråldriga Räntmästarehuset snart skall ge plats för en modernare och - vi hoppas det - vackrare byggnad.».[9]
Bygningen ble allikevel ikke revet, men ble bygd om tll «ett modernt affärshus med alla nutidens bekvämligheter (elektriska hissar, vattenklosetter o.s.v.)». Den største forandringen skjedde med fasaden gjennom oppføringen av et høyt hjørnetårn og gavler i ulike størrelser som bare var fasadeutsmykning og ornament. Tårnet ble kommentert i Ny Illustrerad Tidning: «...särskilt lyckat tyckes tornpartiet bli, och det torde åt huslängan utefter Skeppsbron komma att giva en pittoresk afslutning.»
I første etasje fikk vinduer og porter en rundbuet utforming i stedet for de omvekslende små rektangulære vinduene og portene som fantes tidligere. Innvendig ble trapphusene bygd helt om. Bjelkelagene ble ikke forandret, og de fleste skillevegger ble beholdt. For å få bedre takhøyde i den fjerde lavere etasjen, ble taket, samt fasademuren forhøyet. Mesteparten av det nye loftet ble innredet til boliger. Med dette utseendet var Räntmästarhuset en del av Stockholms bybilde fram til begynnelsen av 1970-tallet. Huset fikk status som byggnadsminne 1967.
1970-tallsbygningen
På begynnelsen av 1970-tallet trengte bygningen renovering og grunnforsterking. I forbindelse med det, ble det stilt spørsmål om man skulle restaurere Räntmästarhuset tilbake til en eldre, mer opprinnelig stil og forsøke å rekonstruere tidligere utseende fra 1700-tallet. Også den omfattende reklamen på fasaden kjentes feil på et hus i Gamla stan.
Lilljekvists ombygging fra 1890-tallet med sine gavler og tårn ble ikke beholdt og eiendommens vestre del ble revet. Mellom 1971 og 1974 ble arkitekt Anders Tengbom engasjert for om- og nybyggingen. Han tilbakeførte husets gjenværende del til et enklere 1700-tallsutseende. Den nybygde, vestre delen ble oppført med fasader i betongelement som en 1700-tallspastisj. Restaureringen innebar store kostnader og først etter flere år fant man leietagere til de nye lokalene.[10]
I dag (2009) eies Räntmästarhuset av Hufvudstaden, som leier ut eiendommen til kontorer og butikker.[11] Det totale arealet er 5 063 m², hvorav kontorarealet er 4 006 m² og butikkarealet er 351 m², tomtarealet er på 1 046 m².
- Räntmästarhusets forandringer gjennom hundre år
Räntmästarhuset 1896
Räntmästarehuset 1904
Räntmästarhuset 1963
Räntmästarhuset 2009
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
