Accademia Nazionale dei Lincei (etter argonauten Lynceus fra gresk mytologi og samtidig ordpill på italiensk linceo = «gaupe», «de gaupeaktiges akademi» [underforstått de skarpøydes akademi]), er et italiensk naturvitenskaplig akademi som holder hus i Palazzo Corsini ved Via della Lungara i Trastevere i Roma. En viktig hensikt ved opprettelsen var å bekjempe aristotelisk vitenskapsforståelse. Dets motto var fra begynnelsen Sagacius ista («skarpere enn denne»), satt under et bilde av en hvit gaupe.
| Accademia Nazionale dei Lincei | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Stiftet | 1603[1] | ||
| Land | Italia | ||
| Hovedkontor | Roma | ||
| Medlemskap | Italian Publishers Association[2] All European Academies[3] InterAcademy Partnership[4] | ||
| Grunnlegger(e) | Federico Cesi, Klemens VIII | ||
| Nettsted | www.lincei.it (it) | ||
 Accademia Nazionale dei Lincei 41°53′36″N 12°28′00″Ø | |||
Opprettelse
Akademiet var den første private institusjon til fremme av naturvitenskapene. Det ble opprettet i 1603 i Roma som Accademia dei Lincei av adelsmannen og prinsen Federico Cesi av Acquasparta, og hans venner Anastasio de Filiis, Francesco Stelluti og Johannes van Heeck. Cesi var den gang bare 18 år gammel – det var først senere han skulle gjøre sin forskerinnsats. Akademiets møtested var i grunnleggerens private residens. Der bodde også de første fire–fem medlemmer, i et tett – nærmest monastisk – fellesskap, der prins Celi stod for anskaffelse av bøker og laboratorieutstyr. Imidlertid ble de kastet ut av Federicos far, som ikke likte det han oppfattet som kultlignende ved gruppe, og etter det ble de tildels spredt og holdt kontakten ved korrespondanse.
Tidlige medlemmer
- Federico Cesi – grunnlegger
- Giovanni Demisiani – gresk teolog, kjemiker, matematiker, utmyntet navnet teleskop
- Anastasio de Filiis – polyhistor
- Johannes Van Heeck – nederlandsk medisiner
- Giambattista della Porta – polyhistor og forfatter
- Adam Elsheimer – tysk kunstner
- Giovanni Faber – matematiker, utmyntet navnet mikroscop
- Galileo Galilei – matematiker, astronom
- Johann Schreck – tysk jesuitt, polyhistor, astronom, matematiker, dro som misjonær til Kina
- Francesco Stelluti – matematiker
- Nicola Antonio Stigliola – filosof, boktrykker, arkitekt, medisiner
- Luca Valerio – matematiker
- Carlo Sini – filosof
- kardinal Francesco Barberini (en nevø av den senere pave Urban VIII)
- og hans sekretær Cassiano dal Pozzo
Senere utvikling
Etter grunnleggerens død i 1630 avtok akademiets betydning. Etter opp- og nedturer ble det i 1840 nedlagt av pave Gregor XVI, men kor etter gjenopprettet: I 1847 grunnla pave Pius IX Pontificia Accademia dei Nuovi Lincei. Dette vitenskapsakademi delte seg i 1870, etter Italias erobrinmg av Kirkestaten, i to – det italienske kongelige akademiet fikk navnetReale Accademia dei Lincei, og det pavelige fikk senere navnet Pontificia Accademia Romana dei Nuovi Lincei.
Ettersom medlemmene av det kongelige Accademia dei Lincei for det meste var reserverte overfor fascismen, opprettet Mussolini i 1926 Accademia d'Italia, som Accademia dei Lincei ble forent med i 1939. Benedetto Croce forslag i august 1943, altså etter det fascistiske regimes gjennomgrudd, om å gjenopprette det gamle akademi, kunne ikke virkeliggjøres før i 1944. Og dette akedemiet består fremdeles, under navnet Accademia Nazionale dei Lincei.
Litteratur
- Stillman Drake: «The Accademia dei Lincei», i: Science Nr. 151 11. mars 1966, s. 1194 ff.
- Pietro Redondi : Galilei – der Ketzer, München, Verlag C. H. Beck, 1989, ISBN 3-406-33981-6.
- David Freedberg: The Eye of the Lynx. Galileo, his friends and the beginning of modern natural history. Chicago, London 2002.
- E. Schettini Piazza: «Die erste Accademia dei Lincei (1603–1630)», i: Barock im Vatikan. Bonn 2006. s. 460–461.
Referanser
Eksterne lenker
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
