Innen geologi brukes det om nedknusing og oppmaling av fjell, svaberg og bergarter. Det kan skje under transport av vann, is og vind (oftest omtalt som kavitasjon) eller ved forflytning av stein, grus, sand eller leire, med gjentatt gnissing og skraping. Det kan føre til at steiner får runde former i elver og strender.
Marin abrasjon er et begrep som brukes på havets slitasjon på strand og kystlinje. Steinformasjonen Kannesteinen (bildet) i fjæra på Vågsøy er et eksempel på dette.
Dental abrasjon er et begrep innen odontologi som brukes for slitasje av tannvev på grunn av gnissing eller sliping.
Abrasjon brukes også når harde partikler glir på en metalloverflate. For rene metaller er abrasjonsmotstanden direkte proporsjonal med hardheten, men ikke for legeringer. Mengde og type partikler har en stor innvirkning på abrasjonsbestandigheten. Erfaringsmessig bør overflaten være minst dobbelt så hard, som det slitende materialet. Abrasjon kan for eksempel skje i et galvanisertståltau der sink blir slitt av og blir værende inne i tauet, og forsterker slitasjen av galvaniseringen eller om en får sand i et maskineri.
