Edelgranslekten (Abies) er en slekt av trær i furufamilien.[1] Den består av ca. 50 arter eviggrønne bartrær. Slekten har en vid utbredelse på den nordlige halvkule, men vokser ikke naturlig i nordvestlige Europa. Flere arter av edelgran er innført i Norge, der de blir brukt til skogbruk og dekorasjon.
Quick Facts Rike, Divisjon ...
Close
Nålene til edelgran har butt spiss, og har lyst bånd på undersiden.
For en mer overordnet taksonomi, se: Furufamilien eller Bartrær.
- Balsamgraner
- Balsamedelgran (Abies balsamea) (østre Canada)
- Fjelledelgran (Abies lasiocarpa) (Rocky Mountains)
- Sibiredelgran (Abies sibirica)
- Sakhalingran eller «Sakhalin Fir» (Abies sachalinensis)
- Koreansk gran eller «Korean Fir» (Abies koreana)
- Frasergran eller «Fraser Fir» (Abies fraseri)
- Abies phanerolepis eller «Bracted Balsam Fir» (Abies phanerolepis)
- Abies bifolia eller «Rocky Mountains Subalpine Fir» (Abies bifolia)
- Abies nephrolepis eller «Khinghan Fir» (Abies nephrolepis)
- Veitchs edelgran (Abies veitchii)
- Shikokugran eller «Shikoku Fir» (Abies sikokiana)
- Nobelgraner
- Nobelgran (Abies procera)
- Praktedelgran (Abies magnifica)
- Shastagran eller «Shasta Red Fir» (Abies magnifica var. shastensis)
- Abies
- Kjempeedelgraner
- Kjempeedelgran (Abies grandis)
- Abies grandis var. idahoensis eller «Interior Grand Fir» (Abies grandis var. idahoensis)
- Koloradoedelgran (Abies concolor)
- Durangogran, Durango Fir (Abies durangensis)
- Coahuilagran, Coahuila Fir (Abies coahuilensis)
- Meksikansk gran, Mexican Fir (Abies mexicana)
- Jaliscogran, Jalisco Fir (Abies flinckii)
- Guatemalagran, Guatemalan Fir (Abies guatemalensis)
- Piceaster
- Momi
- Taiwangran eller «Taiwan Fir» (Abies kawakami)
- Nikkogran eller «Nikko Fir» (Abies homolepis)
- Abies recurvata «Min Fir» (Abies recurvata)
- Abies ernestii «Min Fir» (Abies ernestii)
- Japanedelgran eller «Momi Fir» (Abies firma)
- Baishanzugran eller «Baishanzu Fir» (Abies beshanzuensis)
- Mansjurisk gran «Manchurian Fir» (Abies holophylla)
- Shensigran eller «Shensi Fir» ('bies chensiensis)
- Salweengran eller «Salween Fir» (Abies salouenensis)
- Pindrowgran eller «Pindrow Fir» (Abies pindrow)
- Ziyuangran eller «Ziyuan Fir» (Abies ziyuanensis)
- Amabilis
- Stillehavsedelgran eller «Pacific Silver Fir» (Abies amabilis)
- Mariesgran eller «Maries' Fir» (Abies mariesii)
- Pseudopicea
- Delavaygran eller «Delavay's Fir» (Abies delavayi)
- Fabergran eller «Faber's Fir» (Abies fabri)
- Forrestgran eller «Forrest's Fir» (Abies forrestii)
- Chenggran eller «Cheng's Fir» (Abies chengii)
- Bhutangran eller «Bhutan Fir» (Abies densa)
- Abies spectabilis eller «East Himalayan Fir» (Abies spectabilis)
- Fargesgran eller «Farges' Fir» (Abies fargesii)
- Fangjinshangran eller «Fanjingshan Fir» (Abies fanjingshanensis)
- Yuanbaoshangran eller «Yuanbaoshan Fir» (Abies yuanbaoshanensis)
- Abies squamata eller «Flaky Fir» (Abies squamata)
- Oiamel
- Abies religiosa eller «Sacred Fir» (Abies religiosa)
- Vejargran eller «Vejar's Fir» (Abies vejarii)
- Hickelgran eller «Hickel's Fir» (Abies hickelii)
- Oaxacagran eller «Oaxaca Fir» (Abies oaxacana'
- Bracteata
- Abies bracteata eller «Bristlecone Fir» (Abies bracteata)
Lennart Stenberg (red), Steinar Moen (norsk red), Gyldendals Store Nordiske Flora, 2003, (2007), side 60.