Abd al-Rahman III
From Wikipedia, the free encyclopedia
Abd al-Rahman III[3] (arabisk: عبد الرحمن بن محمد, spansk: Abderramán; født 7. januar 891 i Córdoba, død 15. oktober 961 i Medina Azahara) var den 8. emir og den første kalif av Córdoba (912–961).
Al-Rahman III sørget for ro i det splittede riket og forsvarte seg mot fatimidene i Nord-Afrika og de kristne småstatene (Castilla, León og Navarra) i Nord-Spania. I 929 erklærte han seg selv kalif og skapte dermed Córdoba-kalifatet.
Liv og virke
Bakgrunn
Han nedstammet fra umayyadene som regjerte umayyadekalifatet, og var emir i Córdoba-emiratet i Al-Andalus.
Fra emir til kalif (emir 912–929, kalif 929–961)
Abd ar-Rahman underkuet adelen med en delvis kristen leiehær og slo deretter tilbake fatimidene, dels ved å støtte deres fiender i Afrika, dels ved å selv gjøre krav på kalifatet.[trenger referanse] Hans forgjengere hadde, likesom han selv da han tiltrådte tronen, kalt seg emirer. Ved å heve seg selv selv over i sultanverdigheten kunne Abd ar-Rahman styrke sin posisjon, både overfor den egenrådige adelen og hans fiender i Afrika.[trenger referanse]
Da Abd ar-Rahman III den 16. januar 929 utropte seg selv til kalif brøt han både med den lange tradisjon som hadde knyttet tittelen til den som kontrollerte de hellige byer Mekka og Medina og med kalifatene i Kairo og Damaskus.
På grunn av at han ble forrådt av den arabiske adelen tapte han slaget ved Alhandega mot de kristne i 939.[trenger referanse] Det ble hans siste militære kampanje.
Likesom hans sønn al-Hakam II skal også ʿAbd ar-Rahmān III ha hatt et mannlig harem.[4] Etter ʿAbd ar-Rahmāns død i oktober 961 ble al-Hakam II kalif av Córdoba.
Referanser
Litteratur
Wikiwand - on
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.