From Wikipedia, the free encyclopedia
Samuelsbøkene (hebraisk: שמואל – Šĕmûʾēl, «Samuel») er del av Den hebraiske Bibelen (den jødiske Tanakh) og det kristne Det gamle testamentet. Bøkene var opprinnelig skrevet på hebraisk som én tekst, men i den kristne tradisjonen har de blitt delt opp i Første og Andre Samuelsbok. Disse er niende og tiende bok i Bibelen i den form den har i dag. Oppdelingen oppsto ved oversettelsen av den hebraiske teksten til gresk i Septuaginta. Der ble denne boken og den hebraiske Kongebøkene organisert sammen om israelittenes kongedømmer. Det ble videreført i den latinske bibeloversettelsen Vulgata som 1.-4. kongebok. Fra og med den engelske bibeloversettelsen King James version ble Vulgatas første og andre kongebok kjent som Første og Andre Samuelsbok, mens Vulgatas tredje og fjerde kongebok ble Første og Andre Kongebok.
Samuelsbøkene og Kongebøkene, sammen med Josvas bok og Dommernes bok, utgjør hver sin del i fortellingen om historien til Israel og Judea. Det er form for historiske verk, men en teologisk historie om israelittene og har som mål å forklare Guds lov for Israel under rettledning av profetene.[1] I henhold til jødisk tradisjon ble Samuelsbøkene skrevet av Samuel selv, profet og den siste av dommerne i Israel, men med tillegg fra profetene Gad og Natan.[2] Moderne forskning mener at hele denne bibelske historieskrivningen ble frambrakt i perioden rundt 630–540 f.Kr. ved å kombinere et antall uavhengige tekster av ulik tidsalder.[3][4]
Bøkene har sitt navn etter den bibelske skikkelsen Samuel. Hovedmotivet i bøkene er opprettelsen av det jødiske kongedømmet, og livene og rivaliseringen mellom de to første kongene, Saul og David. Hendelsesforløpet som omtales her, gjengis også i Krønikebøkene. Samuelsbøkene begynner med fødselen til profeten Samuel[5] og han ble gitt til Gud av hans mor. Fortellingen om Paktens ark som følger forteller om Israels byrde med filistere, noe førte at Samuel salvet Saul som Israels første konge. Men Saul viste seg uverdig og Guds valg gikk dermed på David. Det oppsto en rivaliseringen mellom Saul og David, og til sist beseiret David Israels fiender og brakte Paktens ark til Jerusalem. Gud lovte deretter David og hans etterfølgere et evigvarende dynasti.[6]
Hva som nå er kjent som Første Samuelsbok og Andre Samuelsbok av latinsk Vulgata, i en etterligning av Septuaginta, ble første kalt Første kongebok og Andre kongebok.[7] Deretter, hva som nå er kjent som Første kongebok og Andre kongebok ble til Tredje kongebok og Fjerde kongebok i de gamle biblene før 1516.[8] Det var først i 1517 at den inndelingen som i dag er benyttet i de protestantiske biblene, også den norske, ble innført, og det ble også tatt til seg av katolikkene. En del bibelutgivelser har dog beholdt den gamle fordelingen, eksempelvis Douay-Rheims-Bibelen,[9] som var en engelsk oversettelse av Vulgata.[10]
Første og Andre Samuelsbok ble opprinnelig (og i en del jødiske bibler)[11] en enkel bok, men den første greske oversettelsen, Septuaginta, produsert en gang på 100-tallet f.Kr., delt den i to deler. Det ble adoptert av latinske oversettelser som ble benyttet i den tidlige kristne kirke, og til sist innført i jødiske bibler en gang på tidlig på 1500-tallet.[12] Den hebraiske teksten som er benyttet av jøder i dag, kalt for den masoretiske bibelteksten, skiller seg betydelig fra den hebraiske teksten som dannet grunnlaget for den første gresk oversettelsen, og forskere arbeider fortsatt på å finne de beste løsningene til de mange problemer som det har skapt.[13]
I henhold til avsnittene 14b og 15a av traktaten Bava Basra i Talmud, ble Samuelsbøkene skrevet av Samuel selv fram til Første Samuelsbok 25, som nedtegnet Samuels død. Det gjenværende ble deretter skrevet av profetene Gad og Natan. Kritiske bibelforskere fra 1800-tallet og framover har avvist dette opplegget. Forskeren Martin Noth teoretiserte i 1943 at Samuelsbøkene ble skrevet av en enkel forfatter som en del av en historie om Israel: den deuteronomistiske historie (bestående av Femte Mosebok, Josvas bok og Dommernes bok, Samuelsbøkene og Kongebøkene).[14] Selv om Noths teori om at hele historieverket var skrevet av en enkelt forfatter er blitt forlatt, har hans teori i dens brede omriss blitt akseptert av de fleste forskere.[15]
Den gjennomgående oppfatningen i dag er at de eldste versjonene av historieverket ble skrevet og satt sammen på tiden til kong Hiskia av Juda (700-tallet f.Kr.); det meste av første utgave er datert fra denne kongens sønnesønn Josjia av Juda (slutten av 600-tallet f.Kr.), og med ytterligere tillegg lagt til under det babylonske fangenskap (500-tallet f.Kr.) og verket ble betraktelig fullført rundt 550 f.Kr.[16] Ytterligere redigering ble tilsynelatende gjort selv etter denne tiden: eksempel kvartsekel i sølv som Sauls tjener tilbød Samuel i Første Samuelsbok 9 er bortimot sikkert plassert i fortellingen i den persiske eller hellenistiske tiden.[17]
De skribentene og redaktørene på 500-tallet f.Kr. som var ansvarlig for det meste av historieverket trakk veksler på mange eldre kilder, inkludert (men ikke begrenset til) en «ark-fortelling» (Første Samuelsbok 4:1–7:1 og kanskje deler av Andre Samuelsbok 6), en «Saul-syklus» (deler av Første Samuelsbok 9–11 og 13–14, «historien av Davids framgang» (Første Samuelsbok 16:14 og Andre Samuelsbok 5:10), og «etterfølger-fortellingen» (Andre Samuelsbok 9–20 og Andre kongebok 1–2).[18] De eldste av disse fortellingene, «ark-fortellingen», kan være eldre en regjeringstiden til David.[19]
Blant Dødehavsrullene fant man en rull som presenterer en lengre gjengivelse av det som sannsynligvis var en opprinnelig ordlyd i Samuelsbøkene, mer enn den vi har fått overlevert gjennom den tradisjonelle hebraiske teksten. I Første Samuelsbok 1:24 er Det Norske Bibelselskaps oversettelse basert på den hebraiske teksten som lyder: «Og hun brakte ham til Herrens tempel i Shilo. Og gutten gutt. De slaktet oksen og brakte gutten til Eli.»[20] «Gutten gutt» er ikke et uttrykk som gir mening på hebraisk, så man har lenge vist at noe manglet i den overleverte teksten, noe man også han sett av tekstversjonen i Septuaginta. I den norske oversettelsen står det: «Han var da bare smågutten.» Dødehavsrullene har en versjonen som gir bedre mening: «Og hun brakte ham til Herrens tempel i Shilo. Og gutten var med dem, og de brakte ham frem for Herren. Og hans far slaktet slaktofferet, slik det har vært gjort fra gamle dager for Herren. Og hun førte frem gutten. Han slaktet oksen, og Hanna gikk med gutten til Eli.» Dette er en versjon som ligge nær den versjonen man finner i Septuaginta.[21]
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
