sanseorgan From Wikipedia, the free encyclopedia
Øye (lat. oculus) er en biologisk innretning, som projiserer lys via en linse på synsnerver i netthinnen og omsetter signalene til impulser i synsnervene. Synsnervene videresender informasjoner om lyset til hjernens occipitallapper, som fortolker disse, og skaper et bilde.
 | Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. |
 | Språkvask: Teksten i denne artikkelen kan ha behov for språkvask for å oppnå en høyere standard. Om du leser gjennom og korrigerer der nødvendig, kan du gjerne deretter fjerne denne malen. |
| Øye | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| TA98 | A15.2.00.001 | ||
| TA2 | 113 | ||
Øyeeplet er kuleformet og inneholder brytende medier som fokuserer lyset på netthinnen. Sanseceller i netthinnen omdanner lyset til nervesignaler.
Hornhinnen Hornhinnen (lat. cornea) ligger fremste på øyeeplet når øyelokkene er åpne. Hornhinnen er blank og klart gjennomsiktig. Den har et større antall lag som særlig kan sees ved bruk av spaltelampe. Det ytterste laget av hornhinnen består av et cellelag som er en celle tykt. Sår i dette cellelaget oppstår ved fremmedlegeme på øyet, solblindhet, sveiseblink og enkelte virusinfeksjoner. Slike sår kan bli synlige ved å dryppe fargestoffet fluorescein på øyet. Fargestoffet er gult, men ved kontakt med hornhinnen under cellelaget, blir fargen grønn.
(se også hornhinnebetennelse)
Regnbuehinne Regnbuehinnen eller iris, er den fargede delen av øyet hos virveldyr, inkludert mennesker. Regnbuehinnen har et hull, pupillen, i midten og muskler som gjør at pupillens størrelse kan justeres etter lysintensiteten.
Pupillen Pupillen er hullet midt i regnbuehinnen. Hullet eller pupillens størrelse justeres med muskler i regnbuehinnen. Størrelsen endres basert på mengde lys mot øyet. Gjennom pupillen slippes lyset inn i det indre øyet.
Linsen befinner seg rett bak pupillen, i øyets lysåpning. Her blir lyset som utgjør det visuelle inntrykket vi oppfatter som det endelige bildet, snudd før det når netthinnen.
Netthinnen Netthinnen (retina) fanger opp synsinntrykk og ligger som et bakteppe innvendig i øyet. Den består av celler utformet som tapper og staver. Tappene er med på å oppfatte farger og gir et skarpt syn. Stavene gir svart-hvitt-syn og syn i mørke. Netthinnen kan reflekte lys tilbake som rød refleks (se nedenfor), som hos katter og mange andre pattedyr.
I tillegg til det visuelle systemets tapper og staver, er det lys-sensitive ganglier som registrer lysstyrke og -farge - selv hos mange totalt blinde mennesker som har minst ett øyeeple intakt. Lyset som registreres av disse cellene er det sterkeste av signalene som styrer døgnrytmen.
Synsnerven forlater netthinnen ved den blinde flekk. Skarpsynet i netthinnen er lokalisert til den gule flekk (macula lutea), hvor det er særlig høy tetthet av tapper og staver.
Øyehulen. Er større enn bulbus oculi, som gir plass til de ytre øyemusklene, tallrike årer og nerver, samt tårekjertelen. Gulvet i orbita grenser mot sinus maxillaris (kjevebihulen), taket mot sinus frontalis (pannebihulen) og kraniehulen. Bakveggen, som ligger i høyde med øvre del av hjernestammen, har åpninger til årer og nerver.
De seks ytre øyemusklene beveger bulbus oculi. Tverrstripet muskelfibre. Øyemusklene er synkronisert og jobber sammen, bortsett fra når vi studerer noe som er svært nært. Her er de listet opp i forhold til hvilken nerve som forsyner dem:
Arteria ophtalmica går fra arteria carotis interna og deler seg til en rekke mindre grener som forsyner ulike deler i orbita. Den viktigste grenen er arteria centralis retinae, som følger nervus opticus inn i bulbus oculi til retina, og er hovedansvarlig for blod til fotoreseptorene.
Nervus opticus (2. hjernenerve)leder afferente signaler fra fotoreseptorene Nervus oculomotorius (3. hjernenerve) leder efferente signaler til tverrstripet og glatt muskulatur – styrer øyemotorikken.
Bulbus oculi beskyttes mekanisk av øyelokk og øyevipper. Lokkene inneholder stive plater av bindevev, kantene har en rand av hår og utallige kjertelåpninger. En muskel sørger for at øyet kan åpnes, mens ringformet muskelfiber sørger for at øyet kan forsnevres/lukkes. Innsiden er kledd med conjuctiva(tårehinnen) som slår seg over på sclera og dekker denne helt inn mot cornea.
Tårekjertelen ligger diagonalt over på andre siden av tårekanalene og produserer tårevæske som smører og renser hornhinnen cornea. Irritasjon eller rusk fører til økt produksjon. Tårekanalene drenerer tårevæske til nesehulen Disse styres av parasympatiske nervefibre – det er ingen viljemessig kontroll over produksjonen, men den kan påvirkes av emosjonelle forhold.
| Test av den blinde flekk | ||||
|---|---|---|---|---|
| H | V | |||
| Framgangsmåte: Lukk det ene øyet og fokuser på bokstaven på motsatt side med det som er åpent (H for høyre øye eller V for venstre). Hold en avstand til skjermen som er omtrent 3 ganger avstanden mellom H og V. Flytt øyet nærmere eller lengre bort fra skjermen til du ser at den andre bokstaven forsvinner. For eksempel kan du lukke høyre øye og se på V med venstre øye, slik at H forsvinner. | ||||
En annen test går ut på å lukke det ene øyet og holde en liten lys gjenstand et stykke rett foran det åpne øyet. Stirr på et punkt bak gjenstanden, og før den lyse gjenstanden ut til siden/samme side som det åpne øyet. Ca 15-20 grader ut til siden sees plutselig ikke den lyse gjenstanden. Bildet av den har truffet netthinnen på den blinde flekk.
Når lys fra ett punkt i et ellers mørkt rom treffer et øye med stor pupill, vil lyset som samles på netthinnen også sendes tilbake, slik at hvis vi ser på øyet fra nesten samme retning som lyset kommer fra, vil vi se et rødt lys der vi vanligvis ser det sorte i pupillen i midten av øyet.
Dette brukes til undersøkelser på helsestasjonen for å utelukke en sjelden kreftsykdom på netthinnen. Ved katarakt (grå stær), når øyets linse blir matt, vil vi ikke se rød refleks. Ved en del tilstander med puss eller uklarheter i øyets væske vil også rød refleks bli borte.
Når vi kjører bil i mørke kan vi se dyr på langt hold som små lyspunkter som er rød refleks fra øynene.
Øyeeplet er kledd av en senehinne (lat. sclera) som musklene (se under) festes i. Senehinnen dekker hele øyeeplet bortsett fra hornhinnen, som må være gjennomsiktig.
Over den delen av senehinnen som ligger eksponert for luft ligger konjunktiva, som er et hudlag med blodårer og nerver. Konjunktiva dekker også innsiden av øyelokkene.
(Se også konjunktivitt.)
Det blir av noen hevdet at «Øynene er sjelens speil» og at de kan utvise frykt, glede, sorg, tristhet, tankefullhet, hat, hevn og ondskap.
De meste berømte øyne i billedkunsten er trolig øynene til Mona Lisa, portrettet Leonardo da Vinci malte.
Virveldyr har primært minst tre øyne, et på hver side fremme på neurokraniet, samt et såkalt panneøye eller parietaløye/pinealøye midt i pannen. Dette er fremdeles synlig som et lysfølsomt organ blant flere arter innen alle virveldyrklasser, med unntak av fugler og pattedyr hvor det uten unntak, er modifisert til en kjertel kalt pinealkjertelen.
Øyet hos andre pattedyr har en lik oppbygning som øyet hos mennesket, det er kulerundt og har samme anatomi. Noen pattedyr har bedre syn enn mennesket, særlig det å se når det er svakt lys, nattsyn.
Øyet hos fuglene har i motsetning til øyet hos pattedyr ikke en rund form, men er forstørret og avflatet inne i hodet, som en omvendt trakt. Dette gir mindre bevegelsesfrihet, men desto bedre syn. En ring av små bein rundt hvert øye gir feste for øyemuskler.
Fugleøyet ser ut til å være det best utviklete av alle virveldyrøyne. Selv om de er utstyrt med både et øvre og et nedre øyelokk, benytter de fleste en blinkhinne ved blunking. Blinkhinnen beskytter øyet under flyging, og fungerer både som solbriller og beskyttelse mot vær og vind. Hos dykkende fugler kan den til og med brukes som dykkerbriller som bidrar til skarpt syn under vann, i tillegg til at disse fuglene ofte har en svært fleksibel linse som kan krummes nok til å se skarpt både i vann og i luft.
Ugler er en av de få gruppene som blunker på samme måte som pattedyr. Fugler har er to fovea på netthinnen, i motsetning til mennesket, som bare har en. Dagaktive fugler kan dessuten oppfatte ultrafiolett og polarisert lys.
Øynene til slimåler er rudimentære og mangler linse. At noen av artene har mer utviklete øyne enn andre forteller at de dårlig utviklete øynene er en sekundær egenskap og en tilpasning til de mørke havdypene hvor de holder til.
Leddyr er en stor dyregruppe med mange, svært ulike arter, derfor er det variasjon i hvordan øynene er utformet. Generelt er det to slags øyne i denne dyregruppen. Fasettøyne og punktøye eller medianøye.
Fasettøye, er et sammensatt øye som består av flere enkelt øyne (ommatidier) i en gruppe, ett «stort øye». Hvert slikt enkelt øye er sekskantet. Slike øyne er vanlig hos de fleste leddyr og forekommer hos de fleste insekter, krepsdyr, mangefotinger, dolkhaler og også i den fossile gruppen trilobitter. Enkelte arter kan ha fasettøyne med bare noen få øyne, eller fasetter. Men et fasettøye kan også bestå av opp til 30 000 små sekskantete fasetter. Øynene er enten hårløse eller besatt av mengder av små korte rett utstående hår, mellom fasettene. Fasettene øverst på øyet kan hos noen arter være større enn fasettene nederst.
Punktøyne / medianøyne (ocellus) er en type enkelt øyne. Punktøyne oppfatter bare lys eller mørke. De brukes derfor ikke til å se med, men mer som ekstraøyne. Mange leddyr har slike punkøyne oppe på hodet eller i pannen. Ofte er det tre punktøyer – som danner en trekant.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
