Xanthopan morgani er en sommerfugl som tilhører familien svermere (Sphingidae). Den lever i tropisk Afrika og på Madagaskar. Den har en ekstremt lang sugesnabel, mer enn 25 cm, og kan dermed nå nektaren i orkideer med veldig lange nektarsporer.
| Xanthopan morgani | |||
|---|---|---|---|
 Fra samlingen til Natural History Museum i London
| |||
| Nomenklatur | |||
| Xanthopan morganii Wallace, 1856 | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyreriket | ||
| Rekke | Leddyr | ||
| Klasse | Insekter | ||
| Orden | Sommerfugler | ||
| Familie | Svermere | ||
| Slekt | Xanthopan | ||
| Økologi | |||
| Utbredelse: | tropisk Afrika og Madagaskar | ||
| Inndelt i | |||
| |||
Darwins prediksjon
En orkide med den til da lengste nektarsporen, over 30 cm, ble oppdaget på Madagaskar og levende eksemplarer ble brakt til England i 1850-åra. Angraecum sesquipedale blomstret i England i 1859. Charles Darwin fikk tilsendt eksemplarer og i sin bok om pollinering av orkideer[2] kommer han med sin berømte forutsigelse om at det må finnes en nattsvermer med sugesnabel på innpå en fot (30 cm). Noe slikt insekt var da ikke kjent og Darwin fikk mye kritikk særlig fra entomologer for denne påstanden.
Darwin fikk imidlertid støtte fra medoppdageren av evolusjon ved naturlig utvalg, Alfred Russel Wallace som selv var en framstående insektsamler. Wallace sa at han hadde målt sugesnabler hos svermere av slekten Macrosila (=Xanthopan) i Fastlands-Afrika som bare manglet få tommer på å være lange nok. Wallace skrev: «At en slik møll eksisterer på Madagaskar kan man sikkert forutsi; og naturhistorikere som besøker den øya burde lete etter den med like stor selvsikkerhet som astronomer lette etter planeten Neptun, – og de vil lykkes like godt!».[3] Den arten Wallace henviste til i Afrika het Macrosila morgani, senere Xanthopan morgani.
I 1903 ble den forutsagte nattsvermeren funnet på Madagaskar av W. Rotschild og K. Jordan og gitt underartsnavnet praedicta.[4] Xanthopan morganii praedicta har en sugesnabel som er tilstrekkelig lang til å nå nektaren i A. sesquipedale. Disse ekstreme lengdene på nektarspore og sugesnabel antas å ha oppstått gjennom koevolusjon. Denne gjensidige tilpasningen sikrer planten god pollinering og insektet en eksklusiv matkilde.[5]
Referanser
Litteratur
Eksterne lenker
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
