From Wikipedia, the free encyclopedia
«Wouldn't It Be Loverly» er en populær amerikansk sang med melodi av Frederick Loewe og tekst av Alan Jay Lerner. Den ble skrevet til musikalen, My Fair Lady (1956).[1]
Sangen blir fremført av blomsterselgersken Eliza Doolittle og hennes gatevenner. Den uttrykker Elizas ønske om et bedre liv.
I tillegg til å uttale lovely som loverly fremhever sangteksten andre fasetter av cockneyaksenten som professor Henry Higgins ønsker å foredle som en del av hans sosiale eksperiment.
I den originale sceneversjonen ble den sunget av Julie Andrews.[2] I filmversjonen fra 1964 dubbet Marni Nixon sangen for Audrey Hepburn.[3]
André Bjerke har skrevet en norsk tekst. På norsk bærer den tittelen «Vi'kke det bli fe'menalt».
År | Sangtittel | EP-tittel | Artist | Tekstforfatter | Platetype | Platemerke og katalognummer |
---|---|---|---|---|---|---|
1959 | «Vi'kke det bli fe'menalt»[4] | My Fair Lady: utdrag | Mona Hofland med kor og orkester, dirigent: Mats Olsson | André Bjerke | EP | RCA ERAN 50 |
1960 | «Vi'kke det bli femenalt»[4] | Nora Brockstedt med Bengt Hallbergs kvintett | André Bjerke | Single | Karusell KM 11 | |
1960 | «Vi'kke det bli femenalt»[5] | My Fair Lady | Nora Brockstedt Bengt Hallbergs orkester |
André Bjerke | EP | Karusell KMEP 1 |
Akkompagnementet er betegnet som Bengt Hallbergs kvintett på singlen og som Bengt Hallbergs orkester på EP-platen, men det er samme innspilling.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.