Vøyen

Vøyen er en gård i Bærum i Akershus ved elva Lomma. Den har gårdsnummer 78. Fremdeles er hele Gupumarka med 6 000 mål utmark underlagt gården i tillegg til 450 mål dyrket mark og et moderne fjøs.

Hovedbygningen på Vøyen – Vinkelgården.

Hovedbygningen på Vøyen gård i 1935.

Foto: Halvor Vreim / Riksantikvaren

Bygninger og tun

Bærum kommune kjøpte Vøyen i 1971 og har restaurert gården i samarbeid med Riksantikvaren.

Det er flere store bygninger på tunet. Den såkalte Hurumgården med sidebygningen «Libanon» er fra slutten av 1700-tallet, og brukes nå av Bærum Arbeidssenter. Vinkelgården ble bygd i andre halvdel av 1700-tallet, og brukes i dag til selskapslokale, møter og kurs. Vinkelgården har saler med krystallysekroner, stor takhøyde, stilmøbler og et idyllisk uteområde.

Nedenfor tunet ligger Vøyendammen og Vøyen mølle, som var i drift på 1800-tallet og frem til midten av 1960-tallet. I dag huser bygningen klubblokaler til Vestre Bærum Sportsfiskere.

Etymologi

Gårdens gammelnorske navn var Vǫðin, som betyr «gården ved vadet» over Bærumselva eller Isielva. Opp gjennom tidene har gården også blitt skrevet blant annet Vadin (1398), (a) Wodhine (1426), Vøyen (1666), Wøyen (1723) og Vøien (1898). Navnet skrives i dag offisielt Vøyen.

Uttalen av navnet er Vui.

Navnet er brukt i delområdet Vøyenenga.

Historie

Gården Vøyen ved Lomma har røtter tilbake til steinalderen. I forbindelse med anleggelse av ny vannledning Bryn-Staver ble det gjennomført arkeologiske registreringer og utgravninger nordøst og sør for gårdsplassen. Det ble gjort funn som tyder på at det er drevet jordbruk på Vøyen så tidlig som fra mellomneolitikum (yngre steinalder). I tillegg ble det gjort funn av bosetningsspor fra bronsealder og eldre jernalder. Opp gjennom tidene har det vært både storgård og guttehjem på stedet. Dagens gårdsområde omfattet tidligere også flere gårder som Økri og Gommerud. I tillegg til å fungere som en normal bondegård, har det vært mange aktiviteter knyttet til Vøyen. Se også Økri skole.

Gjennom tidene har gården hatt den første smeltehytten som ble opphavet til det vi kjenner som Bærums Verk. Fra 1603 – 1604 ble det funnet jernmalm i «vestre Bergum» ved Kirkerudåsen og Eineåsen som så meget lovende ut. Kong Christian IV sluttet kontrakt i 1610 på åremål med Paul Smelter, kongens bergverksmann, som på egen bekostning skulle bygge en smeltehytte. Den første hytten ble bygget på Vøyen, hvor hele 33 mann var i virksomhet – og noen år senere ble det også bygget hytte ved Gommerud.

I 1758 mottok major Jakob Krefting «... allernaadigst privilegium paa at drive teglverk, og ingen maa i løpet av 4 aar anlægge teglverk i 1 1/2 mils avstand...».

I 1770 var det blant annet nedtegnet følgende på et auksjonsskjøte «... teglbrænderi med tilhørende teglmølle og brændehuser, sagbruk til bygdeskur, stampemølle, kværnebruk, laks og ørretfiske...». Etter sigende skal området også ha hatt eget klekkeri for laks og ørret.

Litteratur

• Bærum – i går og i dag. 1970.
• Bærum – En bygds historie. 1920.

Eksterne lenker

• (en) Vøyen gård – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• Bærums Verk
• Månedens kulturminne desember 2007: Wøyen gård^{[død lenke]}
• Kulturhistorisk museum, utgravningsdagbok fra Vøyen- 2007