Vedder (krigsskip)
From Wikipedia, the free encyclopedia
Vedderen som et egnet og dødelige våpen i antikken mellom krigsfartøyene av type galeien som skal kunne senke et fiendtlige skip med en vedderstevn, ble gjentatt på nytt i midten av 1800-tallet med innføringen av dampdrift som tillatt fri manøvrering uavhengig av vind og strøm. Dertil hadde de første krigsskipene med panserplater på seg som effektiv beskyttelse mot prosjektiler fra skipsartilleri blitt satt i bygging i slutten av 1850-årene, hvilken oppmuntret de ulike taktiske tenkerne til å gruble på om det meste effektive våpenet vil være vedderen under sjøstrid. Skipskonstruktørene fulgt opp denne tanken ved å montere på markerte vedderbaug som et alternativt angrepsvåpen, og i 1861 ble de første større krigsskip med vedderbaug sjøsatt- bredsides panserskipene «Magenta» og «Solferino» i Frankrike.
Språkvask: Teksten i denne artikkelen kan ha behov for språkvask for å oppnå en høyere standard. Om du leser gjennom og korrigerer der nødvendig, kan du gjerne deretter fjerne denne malen. |
Franskmennene i den siste halvdel av 1800-tallet var overbevist om vedderbaugens fortreffelighet i møte med fiendtlige skip under sjøstridigheter og deretter forbrukte store ressurser på å gi deres krigsskip av en viss størrelse et særpregende utseende med sylskarpe vedderbaug. Dette ble kopierte av de fleste marineflåter verden rundt, og i slutten av 1860-årene hadde vedderbaugen blitt et karakteristisk trekk for de nyere panserskipene som ble tatt i bruk. Mindre krigsskip som pansrede tårnskip og batterifartøyer ble tatt i bruk i flere kriger som den andre slesvigske krigen i 1864 mellom Danmark og de tyske statene Preussen og Østerrike. Det første danske panserskipet «Rolf Krake», som var bygget i britisk verft i 1863, hadde vedderbaug.