![cover image](https://wikiwandv2-19431.kxcdn.com/_next/image?url=https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/f/fd/Puschlavtal.jpg/640px-Puschlavtal.jpg&w=640&q=50)
Valposchiavo
From Wikipedia, the free encyclopedia
Valposchiavo (italiensk; på lokal dialekt Pus'ciav, tysk Puschlav) er en dal syd for Alpenes hovedkam i Sveits. Administrativt utgjør dalen også distriktet Bernina (distretto di Bernina) i kantonen Graubünden. Distriktet er oppkalt etter Bernina-Alpene, som dalen ligger i. Dalen strekker seg over 25 km lengde sydsydvestover fra 2338 moh. (Berninapasset) og ned til 550 moh. Dalen dreneres av Poschiavino, en bielv til Adda.
![](http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/f/fd/Puschlavtal.jpg/320px-Puschlavtal.jpg)
![](http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/8a/Karte_Bezirk_Bernina_2007.png/640px-Karte_Bezirk_Bernina_2007.png)
Valposchiavo er 237 km² stort og har 4700 innbyggere. Valposchiavo er ved siden av Val Bregaglia og Val Mesolcina ett av Graubündens tre italienskspråklige områder. Her snakker 91 % italiensk og 7 % tysk, mens retoromansk praktisk talt ikke forekommer. Valposchiavo valgte å bli del av Chur bispedømme i 1408. Etter dette ble den en del av Graubünden.
Valposchiavo er omgitt av Lombardia (Italia) på nesten alle kanter. Bare helt i nordvest grenser den til distriktet Maloja. Det fins vei- og jernbaneforbindelse til St. Moritz i nord og Tirano (Italia) i syd. Dessuten kan man via Livignopasset i nord nå den italienske kommunen Livigno.
Distriktene i Graubünden er rent administrative enheter. Distriktet Bernina består av to kommuner (comuni) som også hver utgjør sin egen krets (circolo). Disse er:
Circolo Brusio | |||||
---|---|---|---|---|---|
Kommunens navn |
Areal (km²) |
Innbygger- tall |
Språk | ||
tysk | ret. | ital. | |||
Brusio | 46 | 1198 | 5 % | 1 % | 92 % |
Circolo Poschiavo | |||||
---|---|---|---|---|---|
Kommunens navn |
Areal (km²) |
Innbygger- tall |
Språk | ||
tysk | ret. | ital. | |||
Poschiavo | 191 | 3487 | 8 % | 0 % | 90 % |
Alle befolkningstall og språkandeler bygger på folketellingen fra 2005.