Valère de Langres eller Saint Valère eller Saint Vallier, Den hellige Valerius (død 22. oktober 411) var en erkediakon som tjente under biskop Dizier (Desiderius) av Langres i Gallia, og som led martyrdøden og æres som helgen i den katolske kirke. Det er forskjellige oppfatninger om hvordan dette gikk til. Vanligste oppfatning er at han ble grepet av en gruppe vandaler ledet av en mann ved navn Chrocus, slått og halshugget den 22. oktober 411 i Port-sur-Saône eller i Port-Saint Pierre, et sted ved Saône-elven som i dag er innenfor kommunen (kommunen) Heuilley-sur-Saône.
Kirkehistorikeren Louis-Sébastien Le Nain de Tillemont (1637-98) mener at biskop Desiderius ble drept den 23. mai 411, på en tid da alanerne, sueverne og vandalene plyndret landet.[1] Dette innebærer at Valères martyrium var senere dette året. Og det er denne oppfatning som her legges til grunn.
Etter Desiderius' død samlet Valerius i all hast restene av den kristne menighet og flyktet om natten til bredden av elven Saône. Målet var å nå inn i Jurafjellene. Etter flere måneders vandring gjennom skogene kom han til Port-Abucin eller Port-sur-Saône. Denne handelsbyen hadde tjent seg rik fordi det var den siste havnen når man dro opp Saône, og den var den første og kanskje eneste byen i grevskapet Port på den tiden. Byen Port-Abucin lå den gangen i sin helhet på høyre bredd av Saône og okkuperte alt land mellom de nåværende landsbyene Saint-Vallier og Cuclos. Fra denne havnen var handelen stor mellom sentrene i Gallia og provinsene i Rhinland, Germania og Helvetia (Sveits).[1]
Straks barbarene krysset Rhinen, gjorde den romerske veien fra Rhinen til Langres via Belfort, Luxeuil og Purgerot det mulig for dem å komme til Langres og derfra til hjertet av Gallia på mindre enn fire dager. Vandalene under Crocus herjet i området etter erobringen av Langres; Valerius med hans gruppe flyktende kristne fra Langres var da ankommet et sted ved Saône kalt Portus Bucinus. Her kom vandelene over dem. Valerius ble slått med kjepper utstyrt med jernnagler[1] og til slutt halshogd den 22. oktober 411.
Eksperter[2] er uenige om den nøyaktige plassering av Portus Bucinus; noen av dem identifiserer det som Port-sur-Saône, mens andre mener at dett måtter være Port-Saint Pierre som i dag (2023) er innenfor den franske kommunen Heuilley-sur-Saône.
De kristne gravla hans legeme på eller nær stedet hvor han hadde lidd martyrdøden. Hans kult spredte seg raskt i regionen. Graven hans ble funnet av en kriger ved navn Gaudericus.[3] Da han var på vei med sin hær til Italia, ble han mirakuløst informert i søvne om at troppene hans hadde slått leir på stedet der levningene av St. Valère ble gravlagt. En himmelsk stemme lovet ham seier hvis han lovet at han når han kom tilbake, ville bygge en kirke til hans ære. Seirende kom Gaudéricus tilbake i god behold, men på grunn av pengemangel lot han bygge et beskjedent oratorium med den hensikt å grunnlegge en stor bygning senere. Døden hindret ham i å fullføre dette prosjektet.
Fraterne, En senere biskop av Langres hørte snakk om alle mirakuløse hendelser som skjedde på Valerius' forbønn, så han bygde en kirke på stedet for hans martyrium. Kirken var bemerkelsesverdig for sin størrelse, og under den lå en krypt som ble berømt i hele landet på grunn av alle miraklene som skjedde der.[1]
Denne gamle basilikaen fra 400-tallet forsvant og ble først erstattet av et beskjedent kapell, og i 1836 ble den nåværende treskipede basilikaen bygd i landsbyen som nå heter Saint-Vallier. Hvert år feires hans fest med stor høytid den 23. oktober.[1]
Den katolske kirke i Talmay heter Église Saint Vallier til minne om Saint Valère de Langres. En del av Valliers ryggrad bevares i kirken i Talmay. Et glassmaleri ved kirken viser helgenens halshugging. Mange sogn i kantonene Chaumont og Langres valgte Valerius som skytshelgen; i Franche-Comté er det tre av dem i Doubs og åtte i Haute-Saône, blant dem Barges, Semmadon og Saint-Vallier ved Beaujeu.[4]
Det er ulike oppfatninger om når dette skjedde. Sigebert sier at det skjedde under den invasjonen som skjedde under keiser Gallienus (253-68), da den germanske kongen Crocus (Chrocus, Crochus, Krokus, Croc, Croche, Croscus) (ca 260-306) invaderte Gallia. Crocus beskrives som alemannenes eller vandalenes konge. I 260 ledet han et alemannisk opprør mot det romerske rike og trengte frem til Clermont, muligens så langt som til Ravenna, og han var muligens til stede ved den alemanniske erobringen av den frankiske byen Mende. Mange legender ble fortalt om Crocus, og noen mener at han døde i 260, mens andre igjen sier han levde så sent som i 403.[1]
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
