![cover image](https://wikiwandv2-19431.kxcdn.com/_next/image?url=https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/d/d8/M%25C3%25BCnster%252C_F%25C3%25BCrstbisch%25C3%25B6fliches_Schloss_--_2018_--_1930-31_%2528cropped%2529.jpg/640px-M%25C3%25BCnster%252C_F%25C3%25BCrstbisch%25C3%25B6fliches_Schloss_--_2018_--_1930-31_%2528cropped%2529.jpg&w=640&q=50)
Universitetet i Münster
universitet i Tyskland / From Wikipedia, the free encyclopedia
Universität Münster i Münster (tidligere Westfälische Wilhelms-Universität Münster, WWU) er med 43 000 studenter og omkring 120 fag et av de største universitetene i Tyskland, etter Universität zu Köln og Ludwig-Maximilians-Universität[trenger referanse]. Det ble åpnet i 1780. Universitetets bygninger er fordelt over hele byen; administrasjonen holder til på slottet i Münster. Ved siden av Westfälische Wilhelms-Universität finnes det flere høyskoler i Münster. Den senere pave Benedikt XVI var professor ved universitetet 1963–1966.
Universitetet i Münster | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
![]() | |||
Motto | wissen.leben, living.knowledge | ||
Grunnlagt | 16. april 1780 | ||
Direktør | Johannes Wessels | ||
Beliggenhet | Münster | ||
Studenter | 43 728 (2021)[1] | ||
Ansatte | 7 488 (2021)[2] | ||
Medlemskap | |||
Nettsted | https://www.uni-muenster.de/ (tysk, engelsk) | ||
Erstatter | Königlich Preußische Theologische und Philosophische Akademie Münster | ||
![]() 1 = University and State Library Münster 2 = Münster University Archive 3 = Geomuseum at Münster University Universitetet i Münster 51°57′50″N 7°36′47″Ø | |||
![Thumb image](http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/a/a6/MuensterSchloss7939.jpg/640px-MuensterSchloss7939.jpg)
Continental og «Fraunhofer Institute for Molecular Biology and Applied Ecology (IME)» ved dette universitetet arbeider sammen på et prosjekt kalt «Taraxagum» som startet opp i 2013. Prosjektet tar sikte på å bruke gummi utvunnet av løvetann som en viktig bestanddel i bildekk.[13] Dette prosjektet førte til en pris på «GreenTec Awards» i 2014 etter å ha blitt nominert i en av de fjorten kategoriene.[14] Den viltvoksende løvetannen gir i utgangspunktet ikke en stabil nok tilgang på gummi til å bruke i industriell produksjon, men det utvikles en egen sort ved prosjektet.[15]