Under Høststjærnen

Under Høststjærnen, en Vandrers Fortælling er den første boken i Knut Hamsuns «vandrertrilogi», og ble utgitt i 1906 i Kristiania av Gyldendalske forlag. De øvrige bøker i trilogien er En Vandrer spiller med Sordin fra 1909 og Den siste Glæde fra 1912. På første side av Under Høststjærnen finner vi tittelen til Hamsuns siste bok, Paa gjengrodde stier: «Naar jeg gaar den gengrodde Sti ind gennem Skogen skælver mit Hjærte i en ujordisk Glæde.»

Hovedpersonen har fått Hamsuns eget døpenavn, Knut Pedersen, og kommer i likhet med Hamsun selv fra Nordland. Som i Sult og Pan skriver Hamsun i jeg-form, men de heftige følelsesutbruddene i hans tidlige verker mangler helt.^[1] Pedersen er tvert om på flukt fra byens larm og søker tilbake til landsbygdens antatte ro og fred.

Pedersen flakker rundt sammen med tilfeldige bekjente og søker alskens arbeid på forskjellige gårder. Han forelsker seg stadig, og som så ofte i Hamsuns bøker, er disse forelskelsene forbigående og feilslåtte.

Referanser

1. Henning Howlid Wærp: «Vandring som sivilisasjonskritikk»

Eksterne lenker

• Utgaven fra 1993 | 1997 hos Nasjonalbiblioteket.