From Wikipedia, the free encyclopedia
Uglesvaler (Aegotheles) er små til mellomstore nattaktive fugler i uglesvalefamilien (Aegothelidae), som består av kun en slekt med ti arter (18 taxa). Familien inngår i ordenen nattravnfugler (Caprimulgiformes).
Uglesvaler | |||
---|---|---|---|
Nomenklatur | |||
Aegotheles Vigors & Horsfield, 1827 | |||
Synonymi | |||
Aegotheliformes | |||
Populærnavn | |||
uglesvaler, uglesvaleslekten, uglesvalefamilien | |||
Klassifikasjon | |||
Rike | Dyreriket | ||
Rekke | Ryggstrengdyr | ||
Klasse | Fugler | ||
Infraklasse | Moderne nåtidsfugler | ||
Hyperorden | Moderne fugler | ||
Orden | Caprimulgiformes | ||
Familie | Aegothelidae | ||
Slekt | Aegotheles | ||
Økologi | |||
Antall arter: | 10 | ||
Habitat: | trelevende | ||
Utbredelse: | Papua-Australia | ||
Inndelt i | |||
|
Uglesvaler måler typisk 18-30 cm og har et uglelignende uttrykk. Nebbet er imidlertid bredt og svakt og lemmene korte. Fjærdrakten varierer mellom ulike nyanser av grått eller olivengrønt. Artene har i hovedsak mørkere overside enn underside. Stjerten er relativt lang. Når fuglene sitter på en grein, sitter de oppreist som uglene (noe som forsterker det uglelignende uttrykk).[1]
Inndelingen er i henhold til Handbook of the Birds of the World Alive.
A. affinis (ikke navngitt) ble tidligere regnet som en underart av A. bennettii (nettuglesvale), men er ifølge Handbook of the Birds of the World Alive oppgradert til en selvstendig art. Årsaken begrunnes med betydelig genetisk og morfologisk (spesielt størrelse) forskjell, samt forskjell i den geografiske utbredelsen. Kan hende må også underarten A. a. terborghi oppgraderes til selvstendig art, men foreløpig regnes den som en underart av A. affinis.[1]
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.