Tårn
høy bygning / From Wikipedia, the free encyclopedia
Et tårn er en høy bygningskonstruksjon, som er fundamentert ned til grunnen og hvor høyden som oftest er flere ganger byggets største tverrsnitt. Det kan ha ulike funksjoner som fyrtårn, landemerke, utsiktstårn, branntårn, kirketårn, klokketårn, forsvarstårn, donjon, minaret, vanntårn, boretårn, brotårn osv. Romerne brukte flyttbare tårn på hjul som angrepstårn mot festninger.
Tårnet kan være en selvstendig konstruksjon eller en mer eller mindre integrert del av en bygning, som kirke eller en borg.
Begrepet tårn brukes også i sammenhenger som kanontårn, vingetårn. Et kanontårn er en konstruksjon som holder en eller flere bevegelige kanoner, eksempelvis på krigsfartøy eller stridsvogner. Vingetårn er en konstruksjon på eldre fly hvor vingen var festet i en tårnliknende konstruksjon slik at den kom høyere enn selve flykroppen.