Tåke
From Wikipedia, the free encyclopedia
Tåke eller skodde, er en sky som er i kontakt med bakken. Den eneste forskjellen mellom skyer og tåker, er at tåker er i kontakt med jordoverflaten. En sky som ikke er tåke i lavlandet, kan være tåke på høyere nivåer, hvis skyen er i kontakt med fjell. For å kalles tåke må sikten være under 1000 m.
- For det norske black metal-bandet, se Taake.
Det stedet med mest tåke i verden, er Grand Banks utenfor øya Newfoundland, Canada. Her oppstår det ofte tåke. Dette fordi den kalde havstrømmen, Labradorstrømmen fra nord, møter den mye varmere Golfstrømmen fra sør.
I Norge er Norskehavet, Ishavet og kysten ned til Jæren, mest utsatt for tåke om sommeren. Mens Sørlandskysten er mest utsatt om våren (pga kaldt smeltevann fra Østersjøen). Innlandet og enkelte kyststrøk, har ofte strålingståke (se nedenfor), som for eksempel Oslo og Kirkenes.