Tuatschin

Tuatschin er dialekten av retoromansk som snakkes i området Tujetsch som ligger helt vest og øverst i Surselva i kanton Graubünden i Sveits. Tuatschin er en undervariant dialekten sursilvan, og uttales «toatshin» med trykk på siste stavelse og lang «i». Tuatschin utgjør, sammen med dialekten medelin i nabodalen Val Medel, en regional variant av sursilvan som betegnes «sursilvan vegl», det vil si «det gamle sursilvan». Tuatschin oppviser noen trekk fra dialektene i Sutselva og Surmeir i midtre deler av Graubünden samt noen trekk fra dialektene i Øvre- og Nedre Engadin, trekk som har gått tapt i «sursilvan niev», det vil si «det nye sursilvan». Sistnevnte form, sursilvan niev, tales på strekninga fra Mustér og ned til Flem / Flims inkludert sidedalen Val Lumnezia.

Carta dialectala dil Grischun:

Sursilvan (uten tuatschin og medelin).

Tuatschin og medelin.

Tuatschin i Tujetsch synes å ha vært immun mot de språklige endringer som fant sted i resten av Surselva i det 15. og det 18. århundre. Disse endringene førte til at sursilvan fjernet seg litt fra de 4 andre retoromanske dialektene sutsilvan, surmiran, putèr og vallader. Dermed kan man ved noen sider av sursilvan si at det finnes en språklig forbindelse mellom tuatschin og «sentralretoromansk» (sutsilvan og surmiran) og engadinsk (putèr og vallader). Det samme kan til en viss grad sies om dialekten medelin i Val Medel. Medelin inneholder elementer fra både tuatschin og nabolandsbyen Mustér, i tillegg til egne trekk fra Val Medel. Bemerkelsesverdig er det at enkelte former i tuatschin stemmer overens med det nye standardiserte enhetsskriftspråket «Rumantsch Grischun (RG)» som ble laget i 1982 for hele Graubünden, et skriftspråk som ikke har funnet gjenklang hos mange brukere av retoromansk.

Geografisk avstand til resten av Surselva har nok bidratt til at tuatschin kunne bevare sin særegenhet ved uttale og bøyning og utvikling av egne trekk, til tross for at resten av Surselva gjennomgikk en del språklige forandringer opp gjennom århundrene. Kanskje har det også eksistert kontakt med den italienske befolkninga nord i kanton Tessin (Ticino) i de to dalstrøkene Valle Leventina og Valle di Blenio, da noen ord her oppviser likhetstrekk med tuatschin.

Tuatschin skiller seg litt fra øvrig sursilvan både i uttale og bøyning, de aller fleste ord i ordforrådet er imidlertid like. Særegenhetene ved tuatschin er mest fremtredende i landsbyene Rueras, Sedrun og Mumpé-Tujetsch i midtre og nedre områder i dalen Tujetsch, og mindre fremtredende helt øverst i dalen på stedene Selva og Tschamut. På de to sistnevnte steder likner dialekten mer på uttalen man finner i Mustér / Disentis rett øst for Tujetsch.

Fonetiske særegenheter, diftongering

Sedrun

Sedrun

Rueras

Tschamut

Én av de viktigste særegenhetene ved tuatschin er diftongering av enkle vokaler i sursilvan.
Diftongene oppviser likheter med vallader og jauervarianten.

• Diftongen «ai» i stedet for trykksterk «e» særlig i infinitivsendelser og suffikser :

Tuatschin	Sursilvan
duair	duer
plaschair	plascher (uttales plisché)
schair	scher
vulair	vuler

(NB: I verb som har trykk på siste stavelse er «r» på slutten som regel stum. Vokalen «u» uttales «o»).

I ord som :

Tuatschin	Sursilvan
nair	ner
vair	ver
Mustair	Mustér
ain	en
ainta	enta
dadains	dadens (trykk på siste stavelse)
aindadains	endadens (trykk på siste stavelse)

I substantiv som :

Tuatschin	Sursilvan
divertimain	divertiment
bastimain	bastiment
engraziamain	engraziament
leghermain	legherment
piemain	pigiament

(NB: I ord som slutter på «-ment» er «t» på slutten som regel stum. Trykket ligger på siste stavelse).

• Diftongen «ia» i stedet for trykksterk «e» i ord som :

Tuatschin	Sursilvan
ensiamen / ansiamen	ensemen (trykk på nest siste stavelse)
cuntianz	cuntenz (cuntent)
dianter	denter
dianterain	denteren (trykk på siste stavelse)
marianda	marenda
miasa	mesa
miasanotg	mesanotg
miasadad	mesadad
tiamps	temps
sianter	suenter (uttales soénter)
siantermezdé	suentermiezdi, suentermiezgi (trykk på siste stavelse)

(NB: «Z» uttales som «ts»).

• Diftongen «ue» i stedet for «uo» i ord som :

Tuatschin	Sursilvan
buép	buob
nuét	nuot
uést (uttales oéscht)	uost (uttales oåscht, trykk på siste stavelse)
dacuért	dacuort
decuérs	decuors

• Diftongen «ei» i stedet for «e» og «ié» i ord som :

Tuatschin	Sursilvan
cascheil	caschiel (trykk på nest siste stavelse)
eir	ier
greiv	grev
neiv	niev
peida	peda
reiven	rieven

• Diftongen «ao» i stedet for trykksterk «o» foran «n» i ord som :

Tuatschin	Sursilvan
dentaon	denton
vinavaon	vinavon
avaon	avon
pardanaonza	perdanonza
taon	ton
uffaon	affon
vaonza	vonza

(NB: Enkel «o» uttales «å»).

Palatalisering

En annen vikitig særegenhet er palatalisering som berører både vokaler og konsonanter og følgende forandringer oppstår :

Sursilvan	Tuatschin
-a-	-e-
-c-	-tg-
-g-	gi- eller -j-

Eksempler på dette er :

• Trykksterk «e» i stedet for trykksterk «a» i kontakt med palatal konsonant i infinitivsendelsen til verb fra første konjugasjon (som alle har trykk på siste stavelse) :

Tuatschin	Sursilvan
bugner	bugnar
carger	cargar
magler	magliar
pazier	piztgar
giavischer	giavischar

og i ord som :

Tuatschin	Sursilvan
bie (flertall: biers)	bia (flertall: biars)
biera	biara
cugleda (uttales koljéda)	cugliada (uttales koljada)
jeda	ga, gada
vargieda	vargada (fem.)
tgesa	casa
viedi	viadi
Valtgeva	Valcava

Men imidlertid i midten av verb med tre stavelser ofte «a» i stedet for «i» foran palatal lyd :

Tuatschin	Sursilvan
gartager	gartegiar (uttales gartigiar, gartiar)
ramagler	remegliar (uttales ramigliar)
schurmager	schurmegiar (uttales schurmigiar, schurmiar)
surlascher	surlischar

(NB: «GL» her uttales som «LJ» som i «medalje». «-Gi-» blir uttalt som en stemt «dzj»-lyd som j-en i det engelske ordet «John»).

• -tga- eller -tge- i stedet for -ca- i ord som :

Tuatschin	Sursilvan
martgau	marcau
tge / tga	che
tgaura	caura
tgesa	casa

(NB: «au» uttales «ao», «c» og «ch» uttales «k», «tg» uttales som «tj» i de norske ordene tja, kjære).

• Også tgo- for co- i ord som :

Tuatschin	Sursilvan
tgomba	comba
tgombra	combra

• gia-, -gie-, -ge-, gio- i stedet for ga-, go- i ord som :

Tuatschin	Sursilvan
giassa	gassa
varger	vargar
gionda	gonda
vargiao	vargau
vargieda	vargada (fem.)

• -j- i stedet for -g- i ord som :

(NB: Trykk på siste stavelse)

Tuatschin	Sursilvan
lai	lag
pier	pagar
ruier	rugar
sier	segar
tussier	tussegar

• Ingen -gi- i ord som :

Tuatschin	Sursilvan
lier	ligiar
liom	ligiom
liongia	ligiongia
plevia	plievgia
geevia (lang e)	gievgia

Andre karakteristiske fonetiske særegenheter

• Hele ordformer i stedet for forkortede former i ord som :

Tuatschin	Sursilvan
ora	o
sedora	siado
sura	su

• Enkel konsonant i ord som :

Tuatschin	Sursilvan
aut	ault
fautsch	faultsch
tgautschas	caultschas
uaut	uaul
uzar	alzar

• Færre vokaler i ord som :

Tuatschin	Sursilvan
jo	jeu
gliud (uttales ljot)	glieud (uttales i étt ord, som ljeaøt, ljaot)
liur	lieur

• Presens av 3.person entall og flertall for verbene «far», «haver», «ir», «saver» uttales med «å» :

(NB: «H» i begynnelsen av ord er som regel stum).

Sursilvan	Tuatschin	Tuatschin 3.pers. ent.	Tuatschin 3.pers. flt.	Sursilvan 3. pers. ent.	Sursilvan 3. pers. flt.
far (å gjøre)	far	få	fån	fa	fan
haver (å ha)	havair	hå	hån	ha	han
ir (å gå)	ir	vå	vån	va	van
saver (å vite, kunne)	savair	så	sån	sa	san

• Likeledes blir følgende stedsadverb uttalt med «å» :

Tuatschin	Sursilvan
kå	cheu
lå	leu
tschå	tscheu

• Enkelte stedsnavn som ender på -eu uttales som -ai :

Tuatschin	Sursilvan
Bugnai	Badigneu ved Sagogn
Urschai (Nurschai)	Urscheu ved Vuorz

• Enkeltord som :

Tuatschin	Sursilvan
betg, betga (uttales betj, betja)	buc, bu, buca (uttales bok, bo, bokka)
brui	brutg
daple	dapli
ple	pli
de	di, gi *
se	si
anse	ensi
siantermezdé	suentermiezdi, suentermiezgi * (trykk på siste stavelse)
puspé	puspei (uttales poschpei / poschpai, trykk på siste stavelse)
ugen (uttales o-dzjénn)*	bugen (uttales bo-dzjénn)*
uschia, uschea	aschia (trykk på nest siste stavelse)
deesch (lang e)	diesch (trykk på første stavelse)

• Forklaring til * : «G» blir i enkelte posisjoner uttalt som en stemt «dzj»-lyd som j-en i det engelske ordet «John».

Morfologiske særegenheter

• Presens av 3. person entall av verbet «esser» (å være) :

Tuatschin	Sursilvan
se	ei (ofte «eis» foran vokal)
sai	eisi

Sammenlikn setningene:

• Sursilvan : Gievgia ei il Toni sesferdentaus, aschia eis el mitschaus.
• Tuatschin : Gevia se ´l Toni sesfardantaus ni uschea se ´l mitschaus.
• Dativ («til eller for hvem ?») dannes med «LI» eller, som ved genitiv, med «DA», og ikke med «A (AD foran vokal)» som i sursilvan :

Sursilvan	Tuatschin
La femna ha engraziau ad el.	La femna ho engraziau li el.
Jeu hai detg al Paul….	Ju ha detg li Paul….
Jeu dun a Vus il cunti.	Ju dun da Vus il cunti.

Leksikalske særegenheter

Tuatschin	Sursilvan
curschauna	crutscha da miez
rasdar	tschintschar (risdar)

Intervju og reportasjer på tuatschin

• Følgende intervju^{[død lenke]} fra Radio Rumantsch foregår mellom personer fra Tujetsch.
• Fra programserien «il Radioarchiv» finnes følgende reportasje^{[død lenke]} fra Tujetsch der mange personer med tuatschindialekt blir intervjuet.
• Intervju med Conny Monn Arkivert 18. desember 2014 hos Wayback Machine. fra Sedrun i Tujetsch kan høres her. Intervjuer Hubert Giger har medelin-dialekt fra Val Medel i Surselva.

Tuatschin på Radio Rumantsch

Følgende personer i RTR har tuatschindialekt :

Tujetsch
Marlene Leupi
Angela Hendry

Eksterne lenker

• Artikkel^{[død lenke]} om tuatschin på sursilvan.
• Om stedet Mumpé-Tujetsch på tysk.
• Informasjonsside om Tujetsch på tysk og sursilvan.
• Om språket i Tujetsch på stedets informasjonsside.
• Artikler om Tujetsch på sursilvan.
• Kart over kanton Grischun / Graubünden.

Autoritetsdata