Trelleborg (borganlegg)
From Wikipedia, the free encyclopedia
Trelleborger er ringborger som ble oppført med et antatt militært formål i hovedsakelig de danske områdene i vikingtiden. Trelleborgene betegnes som ringborger på grunn av sin strenge geometriske form. Trelleborgene er konstruert etter en geometrisk plan som tar i bruk målemetoder basert på den romersk fot. Vollgravenes bunn er som regel spiss, noe som gjenfinnes i romerske forsvarsverker. De er datert til siste halvdel av 900–tallet og har en ensartet grunnplan: En nøyaktig utformet sirkulær forsvarsvoll forsterket med palisader som omfatter et anlegg med store bygninger, ordnet fire og fire satt i firkantet karré. Det en åpning og en port i hvert av de fire hjørnene, en borgplass som er oppdelt i fire like deler av to veier som var vinkelrette gjennom borgens sentrum, samt bygninger. Andre typer ringborger kan også være forsynt med voller, men er ikke fullstendig sirkulære av form med åpninger i hver av hjørnene.
- «Trelleborg» har flere betydninger.
Etter undersøkelsene ved Trelleborg i årene 1936–1942 har funksjon og opphav vært livlig omdiskutert i fagmiljøet. Olaf H. Olsen mente at de var kaserner eller treningsleirer for tropper som var avsett for angrep mot England. Denne tolkningen har vært meget omtalt og finnes stadig, blant annet i engelskspråklig populærlitteratur. Else Roesdahl mener imidlertid at borgene må ha hatt en innenrikspolitisk funksjon. Hun foreslår at de har vært kongemaktens administrasjonssentre, og at de har fungert som base for stående militære styrker som først og fremst skulle virke stabiliserende og hindre lokal uro. Andre framhever de defensive sidene ved borgene og peker på deres funksjon innenfor Harald Blåtanns rikssamling. Dendrokronologiske dateringer fra Trelleborg (980/981) og Fyrkat (987-981) kan tyde på at borgene er oppført akkurat i et dramatisk avsnitt av historien da Svein Tjugeskjegg holder på å ta makten fra faren, Harald Blåtann. Dette er også samtidig med det store broanlegget ved Ravning (979-980).