Palasset var de osmanskesultanenes residens og deres rikes administrative sentrum fra 1465 til 1853. Byggingen ble innledet i 1459 på ordre fra sultan Mehmet II, og den opprinnelige delen av palasset stod klart omkring år 1465. Senere sultaner har så påbygd palasset suksessivt og ved slutten av 1500-tallet hadde det vokst til sin nåværende størrelse. Palasset er et omfattende kompleks av bygninger med flere sammenlenkede gårdsplasser. Palasset fungerte som en by i byen med opp til 4000 personer. Her var moské, bakeri, sykehus, myntverk, hager og et stort harem.[2] Dets sammenlagte areal var rundt 700 000 m².[3]
I år 1853 ble det oppgitt som dynastiets residens til fordel for det mer moderne Dolmabahçepalasset.
Topkapipalasset ble i 1924 omgjort til museum på ordre fra president Kemal Atatürk. Inne i relikvierommet i palasset oppbevares en rekke relikvier som sies å komme fra profeten Muhammed. Blant disse er en kappe, et sverd, deler av profetens skjegg, en tann og et avtrykk fra hans fot. Verdt å besøke er også Topkapipalassets harem.
Turner, J. (ed.) - Grove Dictionary of Art - Oxford University Press, USA; New edition (January 2, 1996); ISBN 0-19-517068-7
Ertug, Ahmet. Topkapi: The Palace of Felicity. Istanbul: Ertug and Koluk. s.244 pages.
İpşiroğlu, Mazhar Şevket (1980). Masterpieces from the Topkapı Museum: paintings and miniatures. London: Thames and Hudson. s.150 pages. ISBN0-500-23323-3.
Misugi, Takatoshi (1981). Chinese porcelain collections in the Near East: Topkapi and Ardebil. Hong Kong: Hong Kong University Press. s.273 pages. ISBN962-209-004-4.
Ahmet Ertuğ. Topkapi: The Palace of Felicity. Ertug & Kokabiyik. 1989. ASIN B0006F4CM6
Tahsin Oz. Topkapi Saray Museum 50 Masterpieces. Turkish Press. ASIN B000VHIQCG
J. M. Rogers. The Topkapi Saray Museum. Architecture; the Harem and other buildings. New York Graphic Society. 1988. ASIN B000MKDDF2
Hulya Tezcan, J. M. Rogers. The Topkapi Saray Museum: Textiles. Bulfinch Press. 1986. ISBN 978-0-8212-1634-7
J. M. Rogers (Author), Cengiz Koseoglu. Topkapi Saray Museum. Bulfinch Press. 1988. ISBN 978-0-8212-1672-9
Rogers, J.M. (1987). The Topkapı Saray Museum: Carpets. Boston: Little, Brown & Company. s.248 pages. ISBN0-8212-1679-1.
Filiz Pcafgman (Author), J. M. Rogers. The Topkapi Saray Museum: Manuscripts. Bulfinch Press. 1986. ISBN 978-0-8212-1633-0
Regina Krahl (Author), Nurdan Erbahar (Author), John Ayers (Author). Chinese Ceramics in Topkapi Saray Museum, Istanbul: A Complete Catalogue. Sotheby Parke Bernet Publications. 1986. ISBN 978-0-85667-184-5
Zeynep M. Durukan. The Harem of the Topkapi Palace. Hilal Matbaacilik Koll. 1973. ASIN B000OLCZPI
Esin Atil. Suleymanname: The Illustrated History of Suleyman the Magnificent. Harry N Abrams. 1986. ISBN 978-0-8109-1505-3
Fanny Davis. Palace of Topkapi in Istanbul. 1970. ASIN B000NP64Z2
Claire, Karaz (2004). Topkapi Palace Inside and Out: A Guide to the Topkapi Palace Museum and Grounds. Istanbul: Çitlembik Publications. s.104 pages. ISBN978-975-6663-49-3.
Ergun, Nilgün, and Özge İskender. 2003. Gardens of the Topkapi Palace: An example of Turkish garden art. Studies in the History of Gardens & Designed Landscapes, vol.23, no.i: 57-71.
Ilber Ortaylı. Topkapi Palace. Tughra Books. Somerset, New Jersey (2008). ISBN 978-1-59784-141-2
İlhan Akşit. The Mystery of the Ottoman Harem. Akşit Kültür Turizm Yayınları. ISBN 975-7039-26-8
Fahir Iz: Topkapi, der Sultanspalast in Istanbul (= Klassische Reiseziele. Türkei). Pawlak, Herrsching 1989, ISBN 3-88199-601-X.
Gülru Necipoğlu: Architecture, Ceremonial, and Power. The Topkapi Palace in the Fifteenth and Sixteenth Centuries. MIT Press, Cambridge MA u. a. 1991, ISBN 0-262-14050-0 (grundlegende Darstellung mit einer Übersicht über die Quellen und Sekundärliteratur S. XII - XV).
Schätze aus dem Topkapi Serail. Das Zeitalter Süleymans des Prächtigen. Reimer, Berlin 1988, ISBN 3-496-01050-9.
