Tidlig moderne tid
tidsepoke i europeisk historie / From Wikipedia, the free encyclopedia
Tidlig moderne tid er en periode i Europas historie, mellom slutten av middelalderen og begynnelsen av det lange nittende århundre, fra rundt 1450 til 1789.
Artikkelen inngår i serien om |
---|
Epoker |
Tidlig moderne tid |
Den tidlige moderne tiden er karakterisert av en raskere utvikling av vitenskap, hurtig teknologisk og økonomisk fremgang og vekst og utvikling mot nasjonalstaten – som i hovedsak ble oppfylt på 1800-tallet. Mye av den sterke utviklingen skyldtes boktrykkerkunstens utvikling i Europa, og oppdagelsen av og koloniseringen av Amerika. Modernisering av landbruket, manufaktur og annen effektivisering av produksjon av varer, bedring i transport og en markant økning av handel var også med på å knytte verden mer sammen. Der man før produserte varer for egen del, kunne man nå for eksempel kjøpe skjorter i Roma importert fra Firenze, produsert i Flandern med engelsk ull.
Periodens start, omtrent 1450, var en periode dominert i europeisk sammenheng av italienske bystater som Venezia, Firenze, Genova og Milano. Disse byene hadde i lengre tid bedrevet svært utstrakt handel i Middelhavet, og hadde tjent seg rike på handel via Silkeveien. Det var også der den kulturelle utviklingen var størst i begynnelsen. Musikk, kunst, litteratur og vitenskap blomstret i disse bystatene. Etter hvert som Frankrike lyktes å bygge seg opp etter hundreårskrigen (1337–1453), ble de selv en økende stormakt. England fulgte etter da de fullførte rosekrigene (1455–1487).
Europa opplevde fra tidlig 1500-tallet av en sterk religiøs konflikt mellom katolikker og protestanter. Vest- og Sentral-Europa ble delt i to leire, mens østeuropeerne i hovedsak var enten gresk- eller russisk-ortodokse. Det oppsto også en religiøs utvikling i Europa ved at i sørvest lyktes Spania å gjennomføre sin reconquista – gjenerobring av Spania fra maurere – mens Det osmanske rike erobret store deler av Sørøst-Europa. Flere slag mellom tyrkiske og kristen-europeiske flåter ble utkjempet i Middelhavet, men ved slaget ved Lepanto viste den kristne alliansen seg som overlegen det osmanske. Boktrykkerkunsten kombinert med overtro medførte at bøker om hekser, mest kjent Malleus Maleficarum, ble spredt. De spilte en viktig rolle i å øke troen på hekser, og økte markant hekseprosessene i Europa. Disse gikk noe ned igjen på tidlig 1500-tallet.
Mot slutten av 1500-tallet vokste merkantilismen frem som en tidligøkonomisk tankegang. Denne gikk i hovedsak ut på at handel var en del av stormaktspolitik, og ikke en selvstendig aktivitet. Handelen ble kontrollert av store selskaper som hadde som mål å få mest mulig gull og sølv gjennom å selge flest mulige etterspurte varer som krydder, slaver, kaffe og sukker. For å hindre at gullet og sølvet gikk ut av landet, innførte mange land store tollsatser på utenlandske varer. Med oppdagelsen av Amerika og sjøveien til India fikk Middelhavet mindre betydning, og de italienske bystatene mistet stadig mer makt. Nye land som tok over var Spania, Portugal, Nederland – formelt del av Spania, England og Frankrike.
I samme periode begynte krigene mellom Nederland og Spania, kalt åttiårskrigen (1568–1648), og i tillegg nådde hekseprosessene sin topp. Åttiårskrigen, kombinert med religiøs uro, gled over i trettiårskrigen (1618–1648), en blodig krig stort sett utkjempet i Det tysk-romerske rike. Etter denne krigen ble leiesoldathærer i stor grad avviklet, og protestantisme ble godtatt som trosretning. Hekseprosessene gikk også drastisk ned mange steder, og mot slutten av århundret begynte opplysningstiden å ta oppgjør mot dogmer og overtro. Opplysningstiden fikk en spesielt sterk rolle på 1700-tallet frem til både den industrielle og den franske revolusjonen.