Terrestrisk stråling
From Wikipedia, the free encyclopedia
Terrestrisk stråling, eller utgående langbølget stråling, er elektromagnetisk stråling med bølgelengder mellom 3,0 og 100 µm ut fra jordoverflaten og atmosfære og ut i verdensrommet i form av varmestråling. Strømmen av energi som transporteres som utgående lang bølgetstråling måles i W/m². Den terrestriske strålingen inngår i prosesser som absorpsjon og spredning, hvor stor del av den som går ut i verdensrommet avhenger av mengden klimagasser, aerosoler og skyer.
Strålingsavkjøling ved terrestrisk stråling er den primære måten jordsystemet mister energi. Balansen mellom dette tapet og den energi som gir oppvarming på grunn av innkommende sollys (kortbølget stråling) bestemmer temperaturen på jorden. Denne energibalansen er kjent som jordens strålingsbalanse. Regionale forskjeller mellom strålingsoppvarming og -kjøling gi den energi som driver atmosfærisk dynamikk.