Tøyen hovedgård
Bygning i Oslo botanisk hage From Wikipedia, the free encyclopedia
Tøyen hovedgård er en av de tidligere storgårdene i Oslo. Dagens våningshus ble bygget i 1679 og er trolig Oslos eldste stående tømmerbygning.[1] Huset ligger i dag i Botanisk hage og tilhører Naturhistorisk museum ved Universitetet i Oslo.[2]
| Tøyen hovedgård | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Beliggenhet | |||
| Land | Norge | ||
| Strøk | Tøyen | ||
| Område | Bydel Grünerløkka | ||
| Sted | Oslo | ||
| Historiske fakta | |||
| Formål | Herregård | ||
| Eier(e) | Naturhistorisk museum | ||
| Påbegynt | 1679 | ||
 Tøyen hovedgård 59°55′05″N 10°46′13″Ø | |||
Navnet Tøyen – opprinnelig Tadvin – tyder på en historie tilbake til før vikingtid. I moderne språkbruk kan navnet røft si å ha betydningen ”gjødslet mark”. Navnet viser til at det lenge må ha vært fruktbar jord og gode forhold for gårdsbruk og dyrehold på Tøyen[3].
Tøyen gård var opprinnelig klostergods under Nonneseter kloster. Eiendommen var stor, den strakte seg fra dagens Carl Berners plass, opp til Lille Tøyen og ned mot Grønland. I vest var eiendommen avgrenset av Tøyenbekken som rant langs Trondheimsveien. Gården var kloster- og kirkegods helt fram til 1617[4].
I 1617 skal gården ha tilhørt Bertil Mule som var lagmann på Hedemarken. I 1620 bygslet Jens Bjelke, Norges kansler, Tøyen gård og Kjølberg gård (senere Lille Tøyen gård), og i 1640 fikk Bjelke kjøpe Tøyen. Bjelke var en av landets rikeste menn og den største private eiendomsbesitteren i Norge. Han eide et stort antall eiendommer, blant annet borgen Austråt på Ørlandet, hvor han var født. Bjelke utvidet gården med Leerengen og Kjølberg ødegård i 1643. Jens Bjelkes gate går i dag på forsiden av gården.
I 1659 arver Jørgen Bjelke gården etter Jens Bjelkes død, og får i 1670 kongebrev på at han får beholde de adelige privilegiene på gården som hans far hadde hatt. Tøyen fikk med det status som adelig setegård, den eneste i Aker. Antagelig er det Jørgen Bjelke som bygget huset i 1679 etter brannen tre år tidligere[3]. Kjølberg gård blir overdratt til gården i 1681, og er en del av setegården fram til 1778. Bjelke pantsetter gården til magistratpresident Christian Stockflet for 1000 riksdaler. Da Bjelke senere ikke kan innløse panten, overdras eiendommen til Stockflet i 1695[5].
Tøyen ble nå gårdsbruk, bolig og landsted for en rekke av hovedstadens magistratpresidenter – tidens byrådsledere. Stockflethfamiliens hundre år på Tøyen var en rik tid med utstrakt selskapelighet og sannsynligvis også en viss barokk prakt[5]. Gården blir i Stockfleth/Schøller-familiens eie til 1776, da Maria Schøller "Dame de Tøyen" dør. Hun begynte utparselleringen av løkkeeiendommer fra eiendommen, noe som fortsatte under den neste eier, Wilhelm Wilhelmsen. Da Wilhelmsen overtok gården er det opplyst at den var i dårlig forfatning, og det tok lang tid å sette gården i stand igjen. Blant annet får hovedbygget nå mansardtaket, og det plantes frukttrær og vinranker på Tøyen[5]. Den utvendige trappen mot syd er merket W.W. 1781. Wilhelmsen døde i 1792[4].
I 1793 ble gården solgt på auksjon til Jørgen Floed. Hittil hadde Tøyen, fra Jens Bjelkes tid, hatt eiere med samfunnsposisjoner. Nå ble den kjøpt av en skipper fra Arendal som hadde tjent seg rik og kjøpte seg en kammerassessortittel. Med Floed mistet Tøyen sine adelige privilegier[4].
Floed døde i 1803 og gården ble solgt til byens magistratpresident Johan Lausen Bull. Med Bull kom den tredje magistratpresident til Tøyen. Bull drev gården fram til 1811. I denne perioden satt legpredikant Hans Nielsen Hauge arrestert i Christiania, og Bull fikk han løslatt mot en personlig kausjon flere ganger. Hauge fikk bo på Tøyen flere døgn i strekk, og i 1807 arbeidet han i hagen hos Bull. Da ble det antakelig også holdt ”oppbyggelsesmøter” på Tøyen. Hauges navn er risset inn i et vindusglass i østre fløybygning.
Bull solgte gården i 1812 til kong Frederik VI som kjøpte Tøyen av ham for å forære eiendommen til det nyopprettede norske universitetet,[6] men betalte ham i pengesedler som ved statsbankerotten i 1813 ble bortimot verdiløse, noe kongen og hans rådgivere må ha ant.[7] I 1814 startet arbeidet med Botanisk hage.
Det ble tidlig klart at man ikke ønsket å anlegge selve universitetet på Tøyen, men gården forble i universitetets eie og ble blant annet brukt til å anlegge professorløkkene. Jordparsellene ble gitt som et tillegg til ordinær lønn, som den gang var heller beskjeden. På løkkene kunne professorene bygge sine hus og dyrke mat til egen bruk. Blant disse professorløkkene var Bellevue, Keyserløkka og Heibergløkka. I 1861 begynte Universitetet å planlegge utparsellering av Leerengen, området mellom Grønland og Botanisk hage[8].
Botanisk hage
Alleen opp mot Botanisk hage
Oldemors have
Fra Botanisk hage
Portstuene
Vestre portstuer i Blytts gate
Østre portstuer i Tøyenparken
- (no) «Tøyen hovedgård». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
