Syssel
From Wikipedia, the free encyclopedia
Syssel eller Sysle (norrønt: sýsla) betegner et i hovedsak historisk forvaltningsområde i Norge som ble ledet av en sysselmann. Kongens fremste representant i distriktet er sysselmannen. Denne formen for administrativ inndeling ble innført i Norge av kong Sverre (1177–1202) og var i bruk fra siste del av 1100-tallet til 1307.
Under tidligere rikskonger var lokalstyret gjerne delegert til et antall lendmanns- og årmannsombud rundt i landet. Lendmennene var høyættede personer og tittelen var nærmest arvelig, og lendmennene hadde høy sosial anseelse. De hadde utøvet makt og myndighet i sine distrikter fra gammelt av og også fått krongods av kongen å forvalte. Årmennene var mer lavættede (ofte frigitte treller eller trellesønner) og var forvaltere av de kongsgårdene som lendmennene ikke satt på. Etterhvert ble årmennene også de praktiske utøvere av kongemakten i distriktene, inklusive rettsvesen og militærvesen.
Det var antakelig kong Sverre som innførte sysselmannsombudet, som fortrengte både lendmenn og årmenn. Sverre hadde før slaget på Kalvskinnet i 1179 sagt til sine birkebeinere at nå måtte de seire i slaget, og den birkebein som drepte en lendmann i slaget skulle få overta lendmannens stilling. På Kalvskinnet falt da også en rekke lendmenn. Kong Sverre og de etterfølgende kongene rekrutterte ellers sysselmennene fra kongens hird. Sysselmennene ble krumtapper i et riksenhetlig lokalstyre. De ivaretok de fleste offentlige forvaltningsoppgaver innenfor retts-, påtale- og politivesen, skatte- og bøteinnkreving samt militærvesen. Fra Magnus Lagabøtes tid fikk man noenlunde faste sysler, hver med en eller to sysselmenn under seg.
Til underordnet hjelp hadde sysselmannen (som etterhvert også ble betegnet lensmann eller lensherre) en «bondelensmann» rekruttert fra bøndene, og i de store byene en fehirde som hjelp i finansforvaltningen. Sysselmannen gjorde seg også gjeldende i rettspleien og kunne sitte som dommer ved siden av lagmennene. Ellers var byene egne rettslige/administrative enheter, dels med egne rådmenn, dels med en kongelig embetsmann innen rettsforvaltningen, betegnet gjaldkeren. Fra ca. 1250 var sysselmannen overordnet gjaldkeren. Skillet mellom by og land fikk langvarige konsekvenser i norsk distriktsforvaltning.
På Færøyene og på Island er betegnelsen syssel fortsatt i bruk. I Norge finnes begrepet i tittelen Sysselmesteren på Svalbard, en funksjon som ble opprettet 1. januar 1925.