Symfoni nr. 9 (Beethoven)
From Wikipedia, the free encyclopedia
Symfoni nr. 9 i d-moll, op. 125 er den siste symfonien Ludwig van Beethoven skrev. Den ble fullført i 1824, og regnes for å være et verk med romantisk preg; et forbilde og eksempel for videre romantisk komponering. Verket er særs kjent og er et av Beethovens største mesterverk.
Deler av Friedrich Schillers dikt Ode an die Freude (Ode til gleden) blir sunget av solister og et kor i siste sats. Beethoven var den første store komponisten som brukte menneskestemmer sammen med instrumenter i en symfoni. Symfonien satte eksempelet for bruk av sangstemmer i den romantiske symfoniformen.