![cover image](https://wikiwandv2-19431.kxcdn.com/_next/image?url=https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/3/33/Apricot_jam.jpg/640px-Apricot_jam.jpg&w=640&q=50)
Syltetøy
pålegg laget av kokt eller most frukt eller bær / From Wikipedia, the free encyclopedia
Syltetøy, også kalt sylt en del steder, er et pålegg laget av kokt og/eller most frukt eller bær som regel blandet med et søtningsstoff som normalt er sukker. I tillegg kan en finne stivelse i form av pektin eller gelatin, samt oksidasjonshindrende midler.
![Thumb image](http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/3/33/Apricot_jam.jpg/640px-Apricot_jam.jpg)
Syltingen er en effektiv måte å ta vare på matvarer på. Når blandingen når en temperatur på 104 ℃ vil syren og pektinen i frukten reagere med sukkeret. Etter dette blir syltetøyet stivt når det kjøler seg ned. Noen frukttyper, som bringebær, solbær, stikkelsbær, rips, eple og sitrusfrukt, har høyt pektininnhold og reagerer lett på den forventede måten. For andre typer, som jordbær og bjørnebær, må en tilsette pektin eller andre stoff for å få tykk konsistens på blandingen. Syltetøy kan også lages av en blanding av ulike frukter og bær.
Ut fra hvilke fruktdeler en tar med kan en få ulik konsistens på syltetøyet. Som regel vil det inneholde frø og biter av tynne fruktskall. Dersom en filtrerer fruktmassen slik at det blir klart, blir produktet kalt gelé. Tar en med biter av tykkere fruktskall fra for eksempel appelsin blir det kalt marmelade.