Sveriges utenriks- og sikkerhetspolitikk under den kalde krigen
From Wikipedia, the free encyclopedia
Sveriges utenriks- og sikkerhetspolitikk under den kalde krigen ble utformet etter andre verdenskrig, og tok hensyn til landets geopolitiske posisjon mellom de to militæralliansene NATO og Warszawapakten. Perioden dekker årene fra 1945 til 1989.
Ved en eventuell stormaktskonflikt ville landet, ved å være alliansefritt i fredstid, ha en mulighet til å erklære seg nøytralt. Gjennom ulike politiske grep ville man også gjøre en såkalt nøytralitetspolitikk troverdig. Sveriges mål om nøytralitet var imidlertid ikke til hinder for at landet førte en aktiv utenrikspolitikk, hvor de i 1968 kritiserte Sovjetunionen for invasjonen av Tsjekkoslovakia. Mot slutten av 1960-tallet ble det og skapt en politisk krise i forholdet til USA med Sveriges kritikk av USAs rolle i Vietnamkrigen. Andre viktige hendelser var utleveringen av baltere i kjølvannet av andre verdenskrig, ulike episoder innen spionasje, nedskytingen av en svensk DC-3 og påståtte og virkelige krenkinger av svensk farvann med ubåt.
Politikken som ble ført under den kalde krigen hadde innvirkning på Sveriges forsvarssatsing hvor de baserte seg på en stor egenproduksjon av våpensystemer, og aktualiserte spørsmålet om anskaffelse av atomvåpen.