From Wikipedia, the free encyclopedia
Suttung, i nominativ Suttungr, var en jotun i den norrøne mytologien. Han var sønn av jotunen Gilling.
Suttungs mjød er ett av navnene på skaldedrikken.
I Den yngre Edda forteller Snorre at skaldedrikken hadde sitt opphav i en fredsslutning i gudeverdenen, nærmere bestemt mellom æser og vaner. Som fredstegn ble de enige om å blande spytt. De to stridende flokkene spyttet i et felles kar, og for at ikke spyttet skulle gå til spille, laget æsene en mannsperson av det. Han fikk navnet Kvase (norr. Kvasir). Han var så klok at han hadde svar på hva det skulle være. Kvase reiste rundt i verden og delte med seg av sin kunnskap.
En gang Kvase var gjest hos dvergene Fjalar og Galar, svek og drepte de ham. De samlet opp blodet i tre kar, om det er karene eller tre ingredienser som blir kalt Odrøre, Bod og Són, er ikke klart. I hvert fall ble det blandet honning i det;
Dvergene sa til æsene at Kvase hadde blitt kvalt av sitt eget vett. Siden inviterte dvergene til seg jotunen Gilling og kona hans. De fikk med seg Gilling på en rotur og laget det slik at jotnen, som ikke kunne svømme, druknet. Da de fortalte kona at Gilling var død, gråt hun høylytt. De fikk henne til å gå ut for å trøste seg ved å se ut over sjøen, og med det samme hun passerte dørstokken, slapp Galar en stein i hodet på henne og drepte henne. Da Gillings sønn, Suttung, fikk dette å vite, plasserte han de to dvergene på et skjær. Dvergene bad for sitt liv og lovet ham den dyrebare mjøden som bot for drapet på faren. Dette gikk Suttung med på.
Suttung fikk med seg mjøden til Nitberg og satte Gunnlod, datteren sin, til å vokte den.
Men æsene, som hadde skapt Kvase, mente nok at de hadde rett til mjøden. Snorre forteller en merkelig historie om hvordan Odin fikk tak i den. Under navnet Bolverk (Illverk) greide han til slutt å komme seg til Nitberg der han forførte Gunnlod og sov hos henne i tre netter. Han fikk da lov til å ta tre slurker av mjøden. I den første slurken tømte han det ene karet, i den neste det andre og i den siste det tredje. Han flyktet i ørneham med all mjøden i seg, men ble forfulgt av Suttung som også hadde iført seg ørneham.
Suttung var da så nær innpå at Odin trodde han skulle bli fanget, og sendte resten av mjøden ut bakveien:
Suttungs mjød er altså skaldskapens, inspirasjonens, poesiens og visdommens mjød.
Flere diktere har skrevet om «Skaldemjøden», «Suttungs mjød», «Dvergenes drikk» og «Gillings forsoningsbot».
Johan Sebastian Welhaven skriver på denne måten i diktet «Suttungs mjød»:
I Henrik Ibsens ungdomskomedie Sancthansnatten bidrar noen dråper av Suttungs mjød til å åpne menneskenes øyne for høyere innsikt.
Ingeborg Refling Hagen oppfattet «Suttungs Mjød» som et uttrykk for den inspirasjonskraft som er gjemt i den store diktning. Arbeid med å trenge inn i og tilegne seg denne kunne derfor være en vei til selvutvikling, erkjennelse og samfunnsengasjement. Det heter da også i mytologien at den som drikker av Suttungs mjød blir enten skald eller vis. Ingeborg Refling Hagen valgte å knytte navnet Suttung til sitt kulturarbeid slik det tok form i 1947-48 og videre framover.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
