Superfluiditet
From Wikipedia, the free encyclopedia
Superfluiditet er en stofflig fase som karakteriseres ved at fluidet er viskositetsfritt, dvs. et superfluid som er satt i bevegelse vil forbli i bevegelse. Fenomenet har en kvantemekanisk opprinnelse, Bose-Einstein-kondensasjon, og fenomenet opptrer ved lave temperaturer. Fasen superfluiditet oppstår etter en annenordens faseovergang.
Superfluiditet kan finnes i følgende systemer
Superfluiditet ble oppdaget av John F. Allen og Don Misener i 1937, og parallelt også av Pjotr Kapitsa. I 1941 formulerte Lev Landau den teoretiske begrunnelsen bak fenomenet .