![cover image](https://wikiwandv2-19431.kxcdn.com/_next/image?url=https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/6/67/Norges_Bank_Kirkegata.jpg/640px-Norges_Bank_Kirkegata.jpg&w=640&q=50)
Styringsrenten i Norge
From Wikipedia, the free encyclopedia
Styringsrenten i Norge (eller signalrenten) er renten på bankenes innskudd opp til en viss kvote i Norges Bank, og dermed også et minimum for bankenes utlånsrente.
Snever: Denne artikkelen er snevrere enn hva tittelen skulle tilsi. Den dekker kun ett eller få av de emner man kunne forvente skulle bli behandlet under dette oppslagsordet. |
![](http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/6/67/Norges_Bank_Kirkegata.jpg/640px-Norges_Bank_Kirkegata.jpg)
Fra 2020 fastsettes styringsrenten av Komiteen for pengepolitikk og finansiell stabilitet.[1] Komiteen ledes av Norges Banks sentralbanksjef. Inntil 2020 ble styringsrenten fastsatt i rentemøter i Norges Banks hovedstyre, som normalt ble holdt hvert kvartal.[2] Endringer vil normalt ha sterkt gjennomslag i de mest kortsiktige rentene i pengemarkedet og for bankenes innskudds- og utlånsrenter. Lavere renter stimulerer til større låneopptak i samfunnet og kan gi økt inflasjon (prisvekst). Høyere renter har motsatt effekt.[3]
Siden sommeren 1993 har styringsrenten vært foliorenten – renten bankene får på sin foliokonto (brukskonto) i Norges Bank. Dette er en konto banker i Norge er pålagt å ha hvor sentralbanken bokfører deres ansvarlige kapital («reserver») med unntak av kontanter. 3. oktober 2011 ble det innført et kvotebasert system som gir bankene denne renten kun opp til en viss kvote, deretter mottar de reserverenten som er én prosent lavere.