Stop motion

Stop-motion (også kalt dukkeanimasjon, punktfotografering og enkeltbildeautomatikk) er en animasjonsfilmteknikk hvor man flytter og fotograferer gjenstander bilde for bilde for å skape en illusjon av bevegelse og liv når bildene etterpå vises som sammenhengende film. Teknikken brukes til å lage rene animasjonsfilmer med f.eks dukker, men var også vanlig som spesialeffekter i realfilmer inntil dataanimasjonens gjennombrudd med Jurassic Park i 1993.

En enkel stop motion-animasjon der en gjenstand og et forløp er fotografert bilde for bilde slik at det oppstår en illusjon av «levende film» og virkelig bevegelse. Effekten oppnås ved at 21 enkeltbilder av mynten i ulike posisjoner vises i rask rekkefølge. Dette tolkes av øyet som en sammenhengende forflytning.

Mary and Gretel (1916)

Leketøysmodell av Il Tempo Gigante, en racerbil vist i den norske dokkefilmsuksessen Flåklypa Grand Prix fra 1975. Figurene i filmen beveger seg hovedsakelig ved stop-motion-teknikk.

Hønefigur av modelleire brukt i en russisk animert reklamefilm. Dokker og modeller av leire kan enkelt formes og justeres bilde for bilde i en leireanimasjon

Denne filmtypen har oftest blitt omtalt som dukkefilm i Norge.

Teknikk

Stop-motion lages ved at det taes et bilde av et stillestående objekt, objektet flyttes, det tas et nytt bilde, objektet flyttes igjen og det tas enda et bilde og så videre. Når bildene vises etter hverandre som levende film skapes illusjonen av bevegelse. Normalt er kinofilm 24 bilder i sekundet, men vanligvis flyttes figurene bare annenhvert slik at det er kun tolv posisjoner per sekund. For kamerabevegelser er det vanlig å bevege kameraet hvert bilde for å unngå hakking, men fortsatt flytte figurene bare annenhvert.

I animasjonsfilmer der en bruker stop-motion-teknikken er figurene ofte laget av modelleire (claymation), som for eksempel i filmene om Wallace og Gromit. Bildet kan også være bygd opp som tegninger der de elementene som skal røre på seg i filmen, består av løse, flyttbare, flate papirbiter (cutout-animasjon), som for eksempel i den danske tegnefilmen Cirkeline. Man kan også lage stop-motion med levende mennesker som flytter seg bitte litt mellom hvert bilde (piksilasjon), særlig for å oppnå en komisk effekt.

Eksempler

Teknikken benyttes både i tradisjonelle dokke- og tegnefilmer for barn der alt er laget med dukker, modeller eller tegninger, men også for å skape spesialeffekter i realfilmer, for eksempel fantasifulle og overnaturlige vesener i skrekk- og eventyrfilmer. I noen filmer klippes stop-motion-effektene sammen med opptakene av levende skuespillere, eksempelvis kjempegorillaen og blondinen i King Kong fra 1933 og avslutningen i Sam Raimis The Evil Dead fra 1981.

Stop-motion-teknikken er brukt i en mengde animasjonsfilmer, ikke minst i kortfilmer for barn. Kunsten å lage dokkefilm har stått særlig sterkt i områder i Øst-Europa der det har vært en sterk dokketeater-tradisjon, mens den humoristiske tegnefilmen i form av såkalt celle-animasjon har vært preget av amerikansk tegneseriekultur. I Norge står Ivo Caprinos helaftens dokkefilmsuksess Flåklypa Grand Prix fra 1975 i en særstilling. Utenlandske stop-motion-filmer som Tim Burton og Henry Selicks Et førjulsmareritt (1993), Henry Selicks James and the Giant Peach (1996) og Tim Burton og Mike Johnsons Corpse Bride (2005) har utviklet stop-motion til et høyt teknisk og kunstnerisk nivå.

Stop-motion-teknikken er i dag i stor grad overtatt av dataskapte animasjoner, såkalte CGI (computer genereated images), som gir større muligheter for spesialeffekter, jevne bevegelser og virkelighetstro figurer, men som samtidig også kan synes for teknisk perfekt, glatt og livløs til animasjonsfilmer.

Klassiske stop-motion-filmer

• 1933: King Kong – eventyrfilm om jakten på en kjempegorilla
• 1958: Sinbad, sjørøveren – amerikansk eventyrfilm
• 1961: Den hemmelighetsfulle øya – eventyrfilm etter Jules Vernes berømte roman
• 1975: Flåklypa Grand Prix – norsk helaftens dokkefilm av Ivo Caprino basert på Kjell Aukrusts humoristiske figurer
• 1983: Det suser i sivet (engelsk originaltittel: The Wind in The Willows) - britisk animasjonsfilm og forløperen til TV-serien (1984-1990) med samme navn
• 1993: Et førjulsmareritt – amerikansk animasjonsfilm om halloween-kongen Jack Skellington
• 2001: Flukten fra hønsegården – britisk animasjonsfilm fra Aardman studios
• 2005: Corpse Bride – amerikansk dukkefilm

TV-serier med stop-motion-teknikk

Tittel	Produksjonsår	Opphavsland	Antall episoder	Episodelengde
Alle tiders bestemor	1983	Storbritannia	13	5 min
Bertha	1985-1986	Storbritannia	13	15 min
Bjørnen Paddington	1975-1986	Storbritannia	59	5 min
Brannmann Sam	1987-1994, 2003	Storbritannia	59	10 min
Byggmester Bob	1998-2009	Storbritannia	118	10 min
Det suser i sivet	1983-1990	Storbritannia	65	20 min
Gumby	1955-1992	USA	233	30 min
Jaja og Paja	1975-1986	Tsjekkoslovakia	21	5 min
Kalle Klovn	1988-1989	Storbritannia	13	15 min
Morph	1977-	Storbritannia		1 min, 5 min
Noddy	1998-2000	Storbritannia	66	10 min
Pingu	1986-2000, 2003-2006	Sveits	157	5 min
Plipp, Plopp og Plomma	1987, 1997	Tyskland	33	3,5 min
Postmann Pat	1981-1996, 2003-2008, 2013-	Storbritannia	167	15 min
Robot Chicken	2005-	USA	148	11-12 min
Rorri Racerbil	2007-	Storbritannia	108	9 min
Sauen Shaun	2007-	Storbritannia	130	7 min
The PJs	1999-2001	USA	43	22-24 min
Timmy tid	2009-2012	Storbritannia	82	10 min
To gode naboer	1976-	Tsjekkoslovakia	87	6-9 min

Stop-motion-kunstnere

Norge

• Ivo Caprino (1920-2001), animatør og reklamefilmmann. Mest kjent for filmen Flåklypa Grand Prix (1975).
• Pjotr Sapegin (f. 1955), russiskfødt animatør og reklamefilmmann. Kjent for blant annet kortfilmene Gjennom mine tykke briller og Nå skal du høre.
• Linda Fagerli Sæthren (f. 1974) vant Amandaprisen for beste kortfilm i 2007 med dukkefilmen Janus.

Tsjekkia

• Lubomír Beneš (1935–1995), animatørfilmskaper kjent for barne-TV-seriene To gode naboer og Jaja og Paja.
• Jan Svankmajer (f. 1934), animatør og regissør av surrealistiske dokkefilmer for voksne.
• Jiří Trnka (1912-1969), dukkemaker, animatør og regissør kalt Øst-Europas Walt Disney. Lagde prisvinnende filmatiseringer av kjente eventyr og fortellinger, blant annet Keiserens Nattergal (1949) og En Midtsommernattsdrøm (1959).

Engelskspråklige land

• Willis O'Brien (1886–1962), amerikansk spesialeffektmaker. Kjent for blant annet King Kong (1933) og Mighty Joe Young (1949).
• Ray Harryhausen (1920–2013), amerikansk spesialeffektmaker. Lærling av Willis O'Brien. Kjent for blant annet Mighty Joe Young (1949) og Jason og det gylne skinn (1963).
• Nick Park (f. 1958), britisk animatør og regissør. Mest kjent for plastelinafilmene om Wallace og Gromit.
• Henry Selick (f. 1952), amerikansk stop-motion regissør, produsent og forfatter. Regisserte Et førjulsmareritt og Coraline og den hemmelige dør.
• Will Vinton (f. 1947), amerikansk filmskaper som spesialiserte seg i plastelinaanimasjon.

Stop-motion-studioer

• Aardman, Storbritannia, Bristol (Wallace og Gromit, Sauen Shaun)
• Cuppa Coffee Studio, Canada, Toronto (Celebrity Deathmatch (sesong 5), Starveillance)
• Hit Entertaiment, Storbritannia, Manchester (Byggmester Bob, Lokomotivet Thomas og vennene hans Pingu (nyinnspillinger))
• Laika (tidligere Will Vinton Studios), USA (ParaNorman og Coraline og den hemmelige dør)
• MacKinnon & Saunders, Storbritannia, Altrincham (nær Manchester) (Postmann Pat (nyinnspillinger), best kjent for å lage dukker til en rekke kjente stop-motionfilmer og serier)
• Qvisten, Norge, Oslo (Jul i Flåklypa)
• Caprino studios, Snarøya, (Flåklypa Grand Prix)

Nedlagte studioer

• Cosgrove Hall, Storbritannia, Manchester (1976-2009) (Det suser i sivet, Noddy, Rorri Racerbil, Postmann Pat (nyinnspillinger), samt en del tegnefilmserier som Danger Mouse og Count Duckula)
• FilmFair Productions, Storbritannia, London (1968-1996) (Paddington, The Wombles). Filmrettighetene solgt til canadiske CINAR, i dag en del av DHX Media.
• Woodland Animations, Storbritannia (1973-2001) (Postman Pat, Alle tiders bestemor, Bertha, Kalle Klovn.) Solgt til Entertainment Rights og i dag en del av DreamWorks Classics.

Underkategorier

Ved bruk av stop-motion-teknikken er det enkelte materialer som er såpass vanlige at filmene ofte kategoriseres under egne navn.

• Cut-out (papirutklipp)
• Dukkeanimasjon
• Plastelinaanimasjon
• Piksilasjon
• LEGOanimasjon

Eksterne lenker

• Clay Studio of Sviridov Max
• (en) Animate Clay - En side om clay animation, som har guides m.m.