Stiftsgården
From Wikipedia, the free encyclopedia
Stiftsgården er Nordens største trepalé[1] med tilhørende prydhave i Midtbyen i Trondheim, på hjørnet av Munkegata og Dronningens gate. Det var det største av de store trepaleene i byen fra siste del av 1700-årene og er også blant de største trebygningene i Norden. Bygningen er den offisielle kongelige residensen i Trondheim.
Stiftsgården | |||
---|---|---|---|
Beliggenhet | |||
Adresse | Munkegata 23 | ||
Land | Norge | ||
Strøk | Midtbyen | ||
Sted | Trondheim | ||
Historiske fakta | |||
Formål | Kongelig residens i Trondheim | ||
Eier(e) | Forvaltes av Statsbygg Midt-Norge, og Kongen har disposisjonsrett | ||
Arkitekt | Christian Lerche | ||
Stilretning | Barokken | ||
Etablert | 1778 | ||
Påbegynt | 1774 | ||
Ferdigstilt | 1778 | ||
Restaurert | Flere ganger, sist i perioden 1991-1997 | ||
Bygningsdata | |||
Etasjer | To etasjer, samt kjeller og loft | ||
Rom | 140 | ||
Kart | |||
Stiftsgården 63°25′54″N 10°23′42″Ø | |||
Paleet ble oppført i som privatbolig i 1774-78 av geheimerådinne Cecilie Christine von Schøller i en stilart i overgangen mellom rokokko og klassisisme.
Fasaden er preget av en enkel og stram nyklassisisme, mens rokokkoen kommer til uttrykk i detaljene. Bygningen består av en hovedfløy på 58 meter med to sidefløyer som er oppført i laftet tømmer og kledd med vekselpanel. Interiøret er hovedsakelig fra kroningene på 1800-tallet og i 1906. Byggesummen utgjorde 7 400 riksdaler, noe som i 2010 tilsvarte ca. 78 millioner kroner[trenger referanse]. I 1800 ble paleet solgt til staten og stiftsamtmannen og stiftsoverretten flyttet så inn.
Stiftsgården har vært sentrum ved en rekke kongelige begivenheter, blant dem fire kroninger, to kongevelsignelser og ett prinsessebryllup fra 1818 til 2002. Stiftsgården fungerer i dag som den offisielle kongeresidensen i byen, og Kongen har disposisjonsrett. Den er forvaltet av Statsbygg Midt-Norge. Når bygningen ikke benyttes av kongehuset, er selskapsværelsene åpne for publikum.