Stereografisk projeksjon
From Wikipedia, the free encyclopedia
Stereografisk projeksjon er en konform avbildning av en kuleflate på et plan. Projeksjonssenteret er et punkt på overflaten, og planet er vinkelrett på en diameter gjennom dette punktet. Vanligvis legges planet gjennom kulens sentrum eller det tangerer den i punktets antipode.
Projeksjonen har sannsynligvis vært kjent i minst to tusen år og ble benyttet allerede av Ptolemaios i hans fremstilling av den krumme himmelhvelving på en plan flate. Den benyttes på samme måte i mer moderne planisfærer. Også innen kartografi blir den i dag gjort bruk av ved fremstilling av områder på Jorden. Projeksjonsplanet legges da oftest ved en av polene eller langs Ekvator avhengig av hvor man ønsker å se minst forvrengning på kartet.
Mer abstrakt bruk av projeksjonen gjøres også innen teoretisk fysikk og forskjellige grener av matematikken. Den kan da utvides til også å gjelde for projeksjoner av generaliserte kuleflater i høyere dimensjoner.